Norske sykehus bruker midler som skulle gått til forskning og undervisning på daglig drift. Universitetet har ikke mulighet til å gjøre noe med det.

Det medisinske fakultet i Oslo reagerer kraftig.

– Den norske medisinerutdanningen er fullt på høyde med land vi kan sammenligne oss med, men i forhold til forskning kommer vi i bakleksa, sier dekan ved Medisinsk fakultet i Oslo Stein A. Evensen.

I 1998 rapporterte Riksrevisjonen til Stortinget at de tilskudd regionsykehusene fikk til forskning og utdanning til en viss grad gikk til daglig drift, og at sykehuseierne sjelden kunne gjøre rede for hvordan disse midlene ble brukt. Nå, fem år senere, er situasjonen fortsatt den samme.

Innrømmer feil fordeling

Viseadministrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Øst mener at regionstilskuddsmidlene kan brukes atskillig bedre enn i dag for å fremme forskning og utdanning.

– Midlene er hittil fordelt etter betraktninger gjort av tidligere eier. Midlene har ikke blitt synliggjort i regnskapet, og det er ikke satt resultatkrav til bruken av dem. Dagens ordning sikrer derfor ikke mot at en feilfordeling skjer, forteller hun.

Helse Øst har innført enkelte objektive kriterier for å få til en bedre fordeling allerede i år.

Viseadministrerende direktør i Helse Sør Bjørn Erikstein tror ikke en slik feilfordeling skjer ved Helse Sør. Radiumhospitalet og Rikshospitalet, som Helse Sør eier, var ikke endel av Riksrevisjonens utredning.

Hånd på rattet

– Forskning er et av våre satsningsområder, og en slik feilfordeling bør ikke finne sted, sier medisinsk direktør Bjørn Magne Eggen i Helsedepartementet.

– Hvorfor har det ikke blitt gjort noe med dette siden 1998?

– Vi har gjennom eierskapsreformen ønsket å få orden på dette, blant annet ved hjelp av et samarbeidsorgan mellom helseforetakene og Universitetet, sier Eggen.

Dette samarbeidsorganet, som skulle ta seg av fordelingen av tilskudd til forskning og utdanning, skulle ha vært satt i drift våren 2002.

Men organet er fortsatt ikke opprettet. Det kommer av at partene ikke klarer å bli enige om representantfordelingen.

– Vi mener vi burde styrt disse midlene. Likevel har vi gått inn for et kompromiss hvor sykehusene har like mye innflytelse som oss, men også dette har vist seg umulig. Vi ønsker å få en hånd på rattet, sier dekan Evensen ved Medisin.

Han mener Universitetet bør sitte med halvparten av representantene. Erikstein i Helse Sør derimot, mener representantene i samarbeidsorganet bør fordeles likt mellom de tre aktørene.

– I Helse Sør er vi svært opptatt av forskning, og institusjonene har ikke nødvendigvis de samme forskningspolitiske synspunktene, sier Erikstein.

Helse Øst er villige til å gå med på Universitetets krav om halvparten av stemmene i samarbeidsorganet ut dette året.

Helsedepartementet forutsetter at samarbeidsorganet kommer på plass i nær fremtid. Om partene ikke blir enige har departementet anledning til å instruere sammensetningen.

*Helse Øst er eiere av Ullevål, Aker og Akershus Universitetssykehus og en del mindre regionale sykehus i Østlandsområdet.

*Helse Sør er eiere av Rikshospitalet og Radiumshospitalet og endel andre regionale sykehus på Øst– og Sørlandet.

Medisinsk forskning

Tall fra medisinsk fakultet viser at mens norske sykehuseiere avsetter 0,6 og 2,2 prosent til undervisning, anslår overslag fra andre vesteuropeiske og amerikanske sykehus som oftest at universitetssykehus trenger et påslag på 10–15 prosent for å oppfylle sine forpliktelser innen forskning og utdanning.