Ferske studenter finner ikke frem
Ex.phil.–studenter og besøkende på Blindern sliter med å orientere seg i bygningsjungelen. Informasjonsavdelingen er frustrert over mangelfull skilting.
SLITER: Ex.phil.–studentene Kristoffer Dannevig (19) og Janicke Stensvaag Kaasa (19) har problemer med å finne frem til rett destinasjon på Blindern.
Universitetet i Oslo (UiO) har de siste fire årene brukt seks millioner kroner på skilting. Likevel virrer ferske studenter rundt på området på søken etter rett forelesningssal eller klasserom, blant dem ex.phil.–studentene Kristoffer Dannevig og Janicke Stensvaag Kaasa.
– I starten var det et stort problem for meg å finne frem, sier Dannevig.
De to ex.phil.–studentene mener at det burde være et stort skilt midt på Frederikke–plassen, og gjerne noen piler rundt omkring.
– Universitetet har jo uansett ikke lagt særlig vekt på estetikk, sier Stensvaag Kaasa.
Pene, men upraktiske
– Skiltene ved Universitetet er for utydelige, konstaterer informasjonsrådgiver Julie Øybø.
Som prosjektleder for årets Videregående skole–dag ved UiO mener hun det er ekstra viktig med skilting tilrettelagt for utenforstående. Informasjonsavdelingen må hvert år bruke tid og ressurser på skilting for de besøkende ungdommene.
– Disse skiltene bør være der bestandig, mener Øybø, som irriterte seg over å måtte bruke tid på skiltingen i det kalde været.
– Hvordan bør skiltene se ut?
– De må være lette å få øye på. Vi er opptatt av at de skal være funksjonelle fremfor å være vakre, sier Øybø.
Informasjonsdirektør Helge Kjøllesdal bifaller kritikken av skiltingen, og etterlyser først og fremst bedre oversikt for bilister.
– Skiltene er pene, men de trenger supplering. Visse steder bør det være mulig å finne frem til med en gang, som studentkontoret og infosentrene, påpeker Kjøllesdal.
Beregnet for urbane
Arkitekt Bent Aaby er ansvarlig for skiltingen ved UiO, og mener at frustrasjonen er overdrevet.
– Vi holder på så det spruter. Har du ikke lagt merke til alle de nye skiltene som ble satt opp i fjor? spør Aaby lettere irritert.
Etter en guidet rundtur i og utenfor Det samfunnsvitenskapelige fakultet, har han vist Universitas fem skilt, fra gateadresse til oversikt over instituttene.
– Problemet er at folk blir skiltblinde. Hvis det blir for mange skilt, vil de stå i veien for trafikk, fortau og snømåking, sier han, men han understreker at Teknisk avdeling jobber kontinuerlig for å forbedre skiltingen.
Dyre materialer
De siste årene har Teknisk avdeling opplevd et økende antall klager på skiltingen, først og fremst fra budbiler og besøkende. Derfor er de gamle, hvite skiltene med svart skrift byttet ut med tavler. Disse er diskrete, og inneholder mer informasjon på mindre flate. Dette har imidlertid ikke ført til en reduksjon i antall klager.
– Det har vært en del flyttinger, derfor kan det være vanskelig å finne frem. Nå diskuterer vi om det skal skiltes på engelsk. I tillegg skal vi skilte administrasjonsbygningen bedre, sier Aaby.
– Hvorfor har det gått med så mange millioner til skiltingen?
– Materialene er dyre. De må være solide og fornybare, og overleve å stå ute om natten. Det finnes nok av dem som ønsker seg noen trofeer, sier Aaby.
