Humanistisk prosjektsemester anklagd:
Kan ha brutt personopplysningsloven
En gruppe ved humanistisk prosjektsemester anklages for brudd på personpplysningsloven.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
Prosjektsemestergruppen som skulle evaluere NRK\'s satsing på klassisk musikk brukte videokamera under intervjuer uten å innhente skriftlig godkjennelse på forhånd, slik som personopplysningsloven krever. Norsk Samfunnvitenskapelig Datatjeneste (NSD) har påpekt dette overfor Datatilsynet.
– Personopplysningsloven er helt klar på at de som deltar i et forskningsprosjekt skal informeres på forhånd om hva deltakelse i prosjeket vil innebære. Konklusjonen fra oss blir at Humanistisk Prosjektforum har brutt personopplysningsloven og avtalte prosedyrer for forsknings– og studentprosjekter, sier avdelingsleder Vigdis Kvalheim ved NSD.
– Flisespikkeri
Student Vidar Krummins fra prosjektsemester–gruppen avviser kritikken.
– Dette er flisespikkeri. Alle de intervjuede gikk med på å bli filmet, videoene ble destruert og kildene anonymisert i ettertid. Og radiolyttevaner er ikke akkurat sensitive opplysninger, sier Krummins, som tror forskere vil slutte å raportere hvis NSD fortsetter å henge seg opp i slike bagateller.
Studentene skrev flere brev om hvordan de så situasjonen, uten at NSD endret holdning. I desember i fjor tok leder Berit Torbjørnsrud og veileder Espen Ytreberg ved prosjektsemester over korespondansen med NSD. NSD sendte rutinemessig saken videre til Datatilsynet med merknader om feil i prosedyren. Torbjørnsrud ser ikke at studentene har gjort noe galt.
– De intervjuede har stilt opp frivillig, og også skrevet under på en erklæring der de er blitt informert om prosjektet, påpeker hun.
Varsel i ettertid
Studentene i gruppen kontaktet både veileder ved Universitetet, NRKs juridiske avdeling og NRK forskning, uten at disse så at det var noe å utsette på fremgangsmåten. NSD foreslo i et brev etter at prosjektet var avsluttet at studentene skulle innhente aksepterklæring fra de som ble filmet i etterhånd. Torbjørnsrud mener en slik innhenting av aksept etterpå ikke vil gavne de intervjuede.
– Jeg tror heller det ville skapt uro om vi sendte ut en slik forespørsel i ettertid, påpeker hun.
Torbjørnsrud mener personopplysningsloven kan tolkes ulikt, og at de på dette punktet tolket den som veiledende.
NSD påpeker overfor Universitas at opplysningene som skulle samles inn ikke var av sensitiv karakter og at gruppeintervjuene trolig har blitt gjennomført på en forsvarlig måte. Men fordi prosjektsemestergruppen valgte å gjennomføre undersøkelsen uten å ta hensyn til NSDs anbefalinger og uten å gå i dialog med NSD for å finne frem til en tilfredstillende prosedyre for innhenting av samtykke, valgte NSD å påpeke dette overfor Datatilsynet.
Datatilsynet behandler nå saken.
Fra Personopplysningsloven
§ 1. Lovens formål
Formålet med personopplysningslovenloven er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger...
§ 8. Vilkår for å behandle personopplysninger
Personopplysninger (opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson) kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket...
...samtykke: en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at han eller hun godtar behandling av opplysninger om seg selv...
