Lønnsforskjeller ved UiO provoserer
Noen dekaner forsynte seg for grovt i fjorårets lokale lønnsforhandlinger, mener Norsk Tjenestemannslags avdeling ved UiO.
NEDPRIORITERES: Stipendiatene Alf Christian Hennum og Runar Wattum Hansen er lei av lav lønn og høye forventninger. Nå vil de organisere seg.
FOTO: Ellinor Bent Dalbye
– Noen av dekanene fikk både i pose og sekk på bekostning av andre lønnsmottakere, sier leder i Norges Tjenestemannslags avdeling ved Universitetet i Oslo, Anita Solhaug.
Derfor bestemte fagforeningen Norsk Tjenestemannslag (NTL) seg nylig for å si opp særtariffavtalen om honorering av valgte verv, som blant annet gir dekanene en påskjønnelse for vervet. Etter nærmere betenkningstid besluttet NTL å trekke oppsigelsen, på grunn av at avtalen sannsynligvis forandres før årets lønnsforhandlinger. Solhaug er likevel sikker i sin sak når hun sier at de ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO) forskjellsbehandles.
– Det kan ikke være et mål å føre en enerpolitikk ved Universitetet, sier hun.
Uheldig samfunnsutvikling
Universitetet fikk bevilget 30 millioner kroner av staten i de lokale lønnsforhandlingene i november 2002, mot åtte millioner i 2001. Mesteparten gikk til professorer og vitenskapelig ansatte, hvorav noen fikk opp i mot 100 000 kroner i tillegg til ordinær lønn. Solhaug mener det er spesielt uheldig at stipendiatene ble oversett.
Av de 700 stipendiatene ved UiO, var det bare syv som ble innlemmet i de lokale lønnsforhandlingene.
– Universitetet har tradisjonelt vært lite villig til å prioritere stipendiatene. De har for trange lønnsvilkår, sier Solhaug.
Bør holdes utenfor
Dekan ved Det matematisk–naturvitenskapelige fakultet Jan Trulsen har vært aktiv i de lokale lønnsforhandlingene i seks år, og har mottatt lønnstillegg én gang i løpet av tolv år. Trulsen mener at norske stipendiater ikke bør klage på lav lønn.
– I forhold til andre land er norske stipendiater lønnsledende, påpeker han.
Trulsen mener at stipendiatene burde holdes utenfor de lokale lønnsforhandlingene. Han begrunner det med at stipendiatene er korttidsansatte, og får fastsatt lønnen ved ansettelsens tidspunkt.
Vil beholde de attraktive
Assisterende personaldirektør Erik Gulbrandsen erkjenner at stipendiatene kunne ha fått en større del i de lokale lønnsforhandlingene. Men han understreker at forhandlingene totalt foregår på tre nivåer, og at stipendiatene gikk opp mellom to og fem trinn i justeringsforhandlingene. De lokale lønnsforhandlingene skjer på basis av ulike kriterier, som for eksempel ansvar og produksjonsmengde.
– Vi hadde med oss både departementet og Styret da det ble bestemt at de med størst kompetanse skulle få mest i forhandlingene. Slik blir det lettere å beholde attraktiv kompetanse, både vitenskapelig og teknisk–administrativ, sier Gulbrandsen.
– Mener du at stipendiatene får høy nok lønn?
– Etter lønnsoppgjøret ble vi enige om at vi skal se nærmere på stipendiatgruppen. Det er blant annet stor lønnsforskjell fra fakultet til fakultet. Det er uheldig, sier Gulbrandsen.
Færrest doktorgrader i Norge
Norge har vært dårligst i Norden på doktorgrader gjennom hele 90– tallet. Stipendiater ved UiO mener kortsiktig tankegang fra staten og næringslivet har mye av skylden.
Ferske tall fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) viser at det i 2000 ble avlagt 646 doktorgrader i Norge, noe som er langt bak Sverige (2175), Finland (1156) og Danmark (1000). Utviklingen de siste ti år har vært at avstanden til resten av Norden har blitt større. Stipendiat i kjemi ved UiO Alf Christian Hennum mener dette har sammenheng med de ressurser som står til disposisjon under utdanningen og viljen til å satse på forskning.
– I Norge føler man seg som en ensom ulv under studiene og at den kompetansen man har tilegnet seg ikke blir verdsatt, sier han.
Sammen med stipendiat i fysikk Runar Wattum Hansen er han en av foregangspersonene for en ny interesseorganisasjonen for stipendiater. Organisasjonen skal fungere som et felles talerør for alle stipendiatene ved Universitetet.
– Næringslivet i de andre nordiske landene er mye flinkere til å satse på forskning, både i egen regi og ved å gi bidrag til utdanning. Nokia bidrar eksempelvis like mye til forskningen som hele UiOs budsjett, sier Henum.
Ikke riktig vei å gå
Et eksternt evalueringspanel har anbefalt Utdannings– og forskningsdepartementet å korte ned varigheten av dagens doktorgradsstudium og gjøre det mindre omfattende. Formålet er å få flere til å avlegge doktorgrad. Henum tror ikke dette vil gjøre situasjonen bedre.
– Å gjøre doktorgraden mindre omfattende for å utdanne flere er ikke veien å gå. Flere doktorgrader har i seg selv ingen verdi når det ikke fins behov for kompetansen. Det må gjøres mer attraktivt å ha en doktorgrad, sier han.
