Mangelfull tilbakemelding på medisin
Medisinstudenter som står til eksamen får ikke vite hvor godt de har gjort det, selv om de har krav på det.
STO MED ET NØDSKRIK? – Vi vil vite om det dersom vi er på nippet til å stryke, sier medisinstudent Margit Sæle (22) og odontologistudent Kjersti Nyhaug (22).
FOTO: Åshild Støylen
– Jeg kan ikke vite om jeg har gjort det veldig bra til eksamen, eller om jeg kanskje var på nippet til å stryke, sier medisinstudent Margit Sæle.
På medisin og odontologi benyttes bestått/ikke bestått som eksamensvurdering. En forutsetning for systemet er at studentene skal kunne be om en nærmere vurdering hvis de ønsker dette. Slik fungerer det imidlertid ikke i dag.
– Da jeg ba om vurdering, fikk jeg beskjed om at det ikke var kapasitet til å prioritere kandidater som har stått, sier Sæle.
Kandidater som har strøket blir tilbudt å få høre sensors begrunnelse for vurderingen. Resten oppfordres til å gå på en forelesning der eksamensoppgaven og sensorveiledningene blir gjennomgått. Odontologistudent Kjersti Nyhaug har også blitt avvist da hun ba om tilbakemelding, og synes ikke den generelle gjennomgangen av eksamen er tilfredsstillende.
– Det har jo ikke noe med vår egen prestasjon å gjøre. Det kan være viktig å få vite det, i tilfelle man er nødt til å jobbe hardere, mener Nyhaug.
Sommer til besvær
I retningslinjene for redegjørelse om karaktersettingen, står det at begrunnelse normalt skal være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om det. Seksjonssjef for studieseksjonen ved Medisinsk fakultet Jens Andreas Wold henviser til den felles gjennomgangen av eksamen.
– For øvrig må lærerne prioritere de som har fått ikke bestått. Det er problematisk å gi flere tilbakemeldinger fordi sensuren faller på sommeren, sier Wold, som ikke kan huske å ha mottatt noen klager fra studentene.
– Jeg har forståelse for at noen ønsker mer tilbakemelding. Hvis noen har spesielt behov dette, kan det kanskje være mulig å gi dem det på et senere tidspunkt, sier Wold.
Mer bruk av bestått/ikke bestått
Med utdanningsreformen legges det opp til større bruk av bestått/ikke bestått fremfor karakterer.
– Vi frykter at det blir for mye eksamener med et stort omfang av små emner. Derfor oppfordrer vi til økt bruk av bestått/ikke bestått, sier sekretær i styringsgruppen for kvalitetsreformen Kirsti Harg.
Medisinstudent og studentparlamentsmedlem Jon Olav Hunderi er svært skeptisk til praksisen på medisin, og mener det er en risiko forbundet med å bruke bestått/ikke bestått.
– På medisin opplever studenter at sensor ikke har gjort noen notater ved vurderingen av oppgaven deres, og må lese gjennom den på nytt for å kunne si noe om den. Skal Universitetet benytte bestått/ikke bestått–ordningen, må man huske at studentene faktisk har krav på tilbakemelding, sier Hunderi.
Selv om Sæle og Nyhaug er tilhengere av systemet med bestått og ikke bestått, synes de det er frustrerende ikke å få tilbakemelding etter å ha lagt ned et stort arbeid.
– Systemet fungerer ikke i dag. De som har behov for å få mer tilbakemelding, bør ha muligheten til det, mener Sæle.
