Studenpolitikerne vil ha ansatte i stedet for valgte fakultets– og instituttbestyrere. Høyres Inge Lønning tror den jevne student vil miste innflytelse med ordningen.

VELGER BORT VALG: Studentpolitikerne vil nå støtte en omstridt ordning der fakultets– og instituttbestyrere ikke velges, men ansettes av universitetsledelsen.

– En tilsatt fakultetsledelse kan avsettes dersom den ikke gjør en tilfredsstillende jobb overfor studentene. Vi mener denne ordningen vil gi studentene større reell innflytelse, sier leder av Studentparlamentet Ingrid Stranger–Thorsen.

I et notat fra universitetsledelsen til Kollegiet, som har endret navn til Universitetsstyret, står det at en åpning for ansatte ledere ved fakultets– og instituttsnivå er en viktig forutsetning for å etablere en enhetlig lederstruktur ved Universitetet. Det er en slik ansettelsesordning som Studentparlamentet i helgen besluttet å støtte. Styret tar avgjørelsen i løpet av våren.

Lønning undres

Høyre–politiker og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Inge Lønning, tror ordningen generelt vil gi studentene mindre makt.

– Det er mulig studenter på styrenivå kan føle at de får mer innflytelse. Studentene på fakultets– og instituttnivå som er opptatt av fagsammensetningen vil nok oppleve det motsatte. Det undrer meg at studentpolitikerne tror at å samle myndigheten på ett sted vil gi studentene mer innflytelse, sier han.

Stranger–Thorsens argument om at ansatte kan avsettes, ser han liten verdi i.

– Det skal enormt mye til for at Universitetet avsetter en person man har ansatt. Det ville være en ansettelsespolitikk med veldig liten kontinuitet, sier Lønning.

Stranger–Thorsen påpeker at Universitetet er forpliktet til å bevare samme grad av studentrepresentasjon som i dag dersom ansatte ledere innføres.

Ingen juridisk forskjell

I forrige nummer av Universitas mistenkte studentpolitiker Thea Falkenberg Mikkelsen at dekan ved medisin Stein A. Evensens innstilling til øremerkede stillinger forhindret et kvinneprofessorat. Stranger–Thorsen tror en ansatt dekan ville ha handlet annerledes.

– Det er lett å se at utfallet kunne vært annerledes dersom det hadde vært en tilsatt ledelse som måtte respektere Universitetets likestillingspolitikk, sier hun.

Rektor Arild Underdal understreker at en ansatt–ordning for bestyrerne ikke vil innebære noen større forpliktelse overfor universitetsledelsen enn valgt ordning.

– Subjektivt kan det tenkes at enkelte bestyrere vil føle en større forpliktelse til å følge ledelsens føringer dersom de er ansatt og ikke valgt. Juridisk er rollene uansett likestilt, sier han.