Ernæringsstudenter er lei tidkrevende og belastende dietter. De ønsker seg mer praksis og mindre tukling med seg selv.

VEI I VELLINGA: Ernæringsstudentene Roger Mathisen, Helen Engelstad og Inger Ottestad må gjennom en rekke dietter før de får gå opp til eksamen, blant annet en der de bare kan ta til seg flytende føde.
FOTO: Audun Halaas

– Det er betenkelig at vi, som er friske, tvinges til å spise dietter beregnet for syke mennesker for å få avlegge eksamen, synes hovedfagsstudentene på profesjonsstudiet klinisk ernæringsfysiologi.

Roger Mathisen, Inger Ottestad og Helen Engelstad forteller at gjennomføringen av diettene er svært tidkrevende, siden de nøye må planlegge og registrere alt de spiser i periodene de er på diett.

– Det er også sosialt belastende fordi vi hele tiden må tenke på hva vi kan spise når vi er ute eller hjemme hos noen, sier Engelstad, men understreker at de ikke ønsker å sutre og klage.

– Vi har hatt dietter tidligere i studiet også, så vi vet hvordan det er å spise under restriksjoner, det har vært en veldig nyttig erfaring. På hovedfagsnivå tror vi imidlertid det vil være mer nyttig konsentrere oss om pasienter og ikke oss selv, sier Ottestad.

Vil hjelpe pasienter

Ifølge studentene ønsker alle 14 hovedsfagsstudentene å få kuttet ut det meste av egendiettene og heller få inn mer praksis og direkte kontakt med pasienter.

– Vi vil jo gjerne hjelpe pasientene så godt som mulig, og vi føler at vi ville stå bedre rustet dersom vi fikk mer praksis ute på sykehus og ikke bare lekte med oss selv, sier Ottestad.

Ansvarlig for kurset Per Ole Iversen mener det er viktig at studentene får førstehånds kjennskap til diettene de skal senere skal sette pasienter på.

– Vi ser på diettene som en form for praksis, og tror studentene får større forståelse for pasientenes situasjon dersom de selv har planlagt måltider, laget og smakt på maten, sier han.

For lite praksis

Slik studieløpet er nå, får studentene bare tre spredte uker med praksis i løpet av det fem år lange profesjonsstudiet.

– Det er altfor lite. Pasientene vi møter gjennom denne praksisen ser vi bare en gang, og vi får ikke muligheten til å følge dem opp, sier Ottestad.

Per Ole Iversen har stor forståelse for ønsket om mer praksis og en turnusperiode.

– Mangelen på praksis er akilleshælen i dette studiet, men økonomi og andre praktiske hensyn gjør at turnus foreløpig ikke er mulig, sier han.

Han legger til at andelen praksis har blitt økt i studiet, og at kursledelsen hele tiden vurderer og justerer opplegget.

Kliniske Ernæringsfysiologers Forening (KEF) vil jobbe for at praksis blir en større del av studiet.

– Vi jobber med saken, og ser på hvordan vi kan øve press mot Universitetet for å få inn mer praksis og turnus i studiet, sier Oddveig Fossdal Drøpping i KEF.

Hun sier at med dagens ordning blir studentene mer forskere enn pasientbehandlere.

Studentene berømmer ellers reformen som har blitt gjennomført i faget deres.

– Vi tilhører et fint institutt, og det hadde vært bra om hovedfagsstudiet stod i forhold, sier Roger Mathiesen og får bifall av de andre studentene.