Skal studere mannen
Nordiske likestillingsministere har lansert historiens første forskningsprogram med fokus på menn og maskuliniteter.
– Dette er første gang i historien at det lanseres et forskningsprogram med fokus på menn og maskuliniteter, sier mannsforsker Jørgen Lorentzen ved Senter for kvinne– og kjønnsforskning (SKK).
Han har vært en sentral pådriver for forskningsprogrammet om nordiske menn som nylig ble vedtatt av de nordiske likestillingsministerne. Programmet skal settes i verk av Nordisk ministerråd i løpet av 2003, og er et samarbeidsprosjekt mellom universiteter og høgskoler i de nordiske landene.
Men inni er vi like
– Sentrale forskningsområder er menn i relasjonen mellom arbeid og familie, farskap og sosialisering av gutter, sier Jørgen Lorentzen.
Han mener de biologiske forskjellene menn og kvinner imellom er minimale.
– Håret og tissen er forskjellig, men ellers er følelsesregisteret og vårt kognitive system stort sett det samme. Riktignok blir vi opplært til å være forskjellige, men det er en del av den samfunnsmessige betingelsen, sier han.
– Hvorvidt adferd betinges av biologi eller miljø er et svært omstridt spørsmål?
– Ja, det er strid om det, men de fleste av dem som er uenige i at sosialiseringen er viktigst er naturvitenskapelige forskere, som jo selvfølgelig elsker det naturlige.
– Vil du se helt bort fra at overrepresentasjonen av menn i kriminalitetsstatistikken har med biologiske faktorer å gjøre?
– Det er et komplekst spørsmål som krever flere svar. Et svar er at noen gutter faller utenfor i sosialiseringsprosessen. På grunn av bevisstheten rundt gutteproblembarna sosialiseres enkelte gutter inn i denne rollen. På denne måten skaper for eksempel skolen kriminelle, sier han.
Ingen rivalisering
Lorentzen er ikke bekymret for rivalisering med kvinneforskningen.
– I dag er det en samarbeidssituasjon mellom kvinne– og mannsforskningen, men for ti år siden var det ikke like lyserødt. Det er to små forskningsfelt, og det ville være latterlig om vi ikke klarte å samarbeide, så det gjør vi heldigvis, sier Lorentzen.
