Mener krav om norsk skremmer vekk utenlandsstudenter
Ledelsen ved Mat.nat. vil at det lempes på norskkravet for å få flere utenlandske studenter til UiO. For å ta en toårig master, kreves ett års norskkurs.
FOTO: Fredrik Arff
– Krav om norsk skremmer vekk studenter. Vi ønsker å trekke til oss flere utenlandske studenter, sier dekan ved Det matematisk–naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat.) Jan Trulsen.
Fakultetet mener det er urimelig at det skal kreves omfattende norskkunnskaper av studenter som kommer hit for å ta hovedfag eller mastergrad innen realfag. Med dagens ordning kreves generell studiekompetanse. Det vil si at de som ikke har bestått Bergensprøven, må gjennomføre ett års norskopplæring før de kan begynne på hovedfaget.
– Det er førhistorisk å ha et slikt hinder. Norsk er et svært lite språk i internasjonal sammenheng. Vi frykter at vi mister mange søkere på grunn av de høye kravene, sier Trulsen.
Internasjonalisering?
Dekanen mener at det ikke er noe problem for en engelsktalende student å ta hovedfag på Mat.nat. Kontakt med medstudenter og veileder lar seg gjennomføre på engelsk, oppgaven kan skrives på engelsk, og pensum er stort sett skrevet på engelsk.
– Dette strider med Universitetets intensjoner om internasjonalisering, sier Trulsen.
Saken er foreløpig til behandling hos Universitetsadministrasjonen.
– Vi ser på mulighetene for ad.hoc.–tiltak som kan løse akutte enkeltsaker. Selve temaet jobber vi med i et lengre tidsperspektiv, sier seksjonssjef Aud Posti Røed.
Den eneste måten å unngå kravet om norsk på er å opprette engelske mastergrader. Mat.nat. har nå to slike mastere på trappene.
Rektor Arild Underdal er positiv til å lempe på kravene overfor utenlandske studenter.
– Forutsetningen er at norskkunnskaper ikke er nødvendig for å følge undervisningen, sier Underdal.
Svært frustrerende
– Hadde jeg ikke hatt interesse av å lære norsk, hadde jeg nok studert i et engelsk– eller spansktalende land, sier hovedfagsstudent i informatikk Brian Hennessy fra USA, som har norsk kjæreste.
Både han og matte– og økonomistudent Anna Lourie fra Russland er enige om at reglene kan skremme vekk potensielle søkere til Universitetet. Lourie og Hennessy kjenner blant annet to utenlandske studenter som hoppet av norskkurset fordi de følte at de kastet bort tiden.
– Det verste er at man ikke kan ta andre kurs det året man lærer norsk. Det var svært frustrerende for meg å ikke få fokusert på noe annet enn norsken det første året, sier Hennessy, som hadde ønsket at det kunne tilbys noen kurs på engelsk hvert semester.
@sitat: – Det er førhistorisk å ha et slikt hinder
dekan ved Det matematisk–naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat.) Jan Trulsen
