Professor, vis meg mappa di
Studentenes fortvilelse over dårlige forelesninger skal løses. Søkende til faglige stillinger vil i fremtiden måtte fremvise en mappe som dokumenterer pedagogisk dugleik.
– Ved Universitetet har vi en lang tradisjon for å sikre at vi ansetter faglig kompetente folk, men mangler en tradisjon for å evaluere hvor dyktig man er på andre områder, sier kollegierepresentant Gunnar Handal, en av dem som står bak ideen.
Derfor jobber Kollegiet nå med en ordning der alle søknader om faglige tilsettinger og opprykk må inneholde en mappe som viser evne til å lære bort faget, formidle det til samfunnet, samt å lede og administrere. Utformingen av en veiledning for mappen skal fullføres i løpet av høstsemesteret og legges frem til vedtak i Kollegiet før jul, samtidig med reviderte formelle krav til pedagogisk basiskompetanse.
– Vil disse mappene bli tilgjengelige for studentene?
– Nei, fastslår Handal.
Fornøyd kritiker
Studentrepresentant Kristian Jess i Kollegiet har vært en av de skarpeste kritikerne av professorers manglende pedagogiske kompetanse, men trer nå jublende til.
– En veldig bra ting, det undervisningen trenger for å bli bedre, sier Jess.
Han presiserer at om ikke den jevne student får tilgang til mappene, vil jo studentene i tilsettingskomiteene få sett innholdet.
Pedagogisk showcase
Mappen skal sikre en bedre kriterieprofil for vurdering ved ansettelse og opprykk for alle kategorier av universitetslærere. Det vil si utnevnelser av alle professorer og amanuenser. Mappen er delt i tre; pedagogikk, formidling og administrasjon/ledelse.
– Mappen skal inneholde en beskrivelse av hva en har gjort og hva en har oppnådd, og samtidig dokumentere dette. Det vil for eksempel når det gjelder pedagogiske kvalifikasjoner omfatte programmer og opplegg en har laget og evalueringer som er blitt gjort, sier Handal.
Praksisen i teori
Pedagogikkprofessoren, som ledet utredningen, mener det i tillegg bør legges ved egenprodusert undervisningsmateriell og dokumentasjon av fagdidaktisk arbeid. I forbindelse med formidling kan det være aktuelt å legge frem artikler man har skrevet eller er brukt som kilde. Mappen skal også inneholde refleksjoner over egen innsats.
– Den må få frem hvordan en tenker om læring og undervisning, hvilken «filosofi» en har, og hvordan den stemmer med praksisen, sier Handal.
