Datatyverier for en halv million kroner gjør at det Medisinske fakultet søker om tillatelse til videoovervåking på Universitetet. Rektor Arild Underdal er skeptisk.

FOTO: Audun Halaas

Medisinsk fakultet har sett seg lei på at avansert datautstyr stjeles fra Domus Medica.

– I løpet av høsten 2000 ble det stjålet data– og videoutstyr for en halv million kroner, sier kontorsjef ved instituttgruppe for medisinske basalfag (IMBA) Jon Georg Lund.

– Denne situasjonen kunne vi ikke la fortsette, sier bestyrer ved IMBA Gunnar Nicolaysen.

Instituttgruppen mistenker «interne i huset» for å stå bak tyveriene.

– Vi vet ikke hvem de «interne» er, men det er overveiende sannsynlig at det er folk med nøkler som har låst seg inn, sier Nicolaysen.

Nå har Medisinsk fakultet søkt Universitetet om tillatelse til å overvåke utgangene ved Domus Medica ved Rikshospitalet. Nicolaysen håper å få kameraene på plass i løpet av året.

Skeptisk Underdal

Rektor Arild Underdal er skeptisk til videoovervåking.

– Vi ønsker at Universitetet skal være åpent, og at man skal kunne arbeide og studere uten å bli overvåket. Men vi beveger oss inn i en tid der tillitsforholdet dette bygger på ikke kan tas for gitt, og må derfor vurdere konkrete problemer, sier Underdal.

Videoovervåkingen skal først og fremst virke preventivt, men når tyveri rapporteres, skal man kunne gå tilbake og se på videoen hvem som bærer ut ting.

Domus Medica har allerede adgangskortsystem, men Nicolaysen mener dette ikke har hjulpet nok mot tyverier.

– Hoveddøra står åpen hele arbeidstiden, og det er ikke vanskelig å komme seg inn og være der til kvelden. Samtidig er mange nøkler på avveie. Vi vurderte enten å skifte alle nøkler eller å videoovervåke utgangene, og valgte det siste, sier Nicolaysen.

Integritetskrenkelse

Informasjonssjef i Datatilsynet Hege Njaa Rygh sier at videoovervåkingen vokste kraftig på begynnelsen av 90–tallet. Oslo S, banker og postkontor og en del t–banestasjoner er eksempler på områder som i dag blir overvåket.

– Jeg håper at Universitetet vurderer mulige gevinster opp mot den integritetskrenkelse videoovervåking innebærer, sier Rygh.

Teknisk direktør ved Universitetet, Tore Christoffersen, mener tyverier ikke er noe stort problem ved UiO.

– Årlig blir det bare stjålet for rundt en million kroner fra Universitetet. Datautstyr er ikke så populært for tyver lengre, siden det fort blir utdatert, sier Christoffersen.

Prinsippsak

Det eneste som i dag videoovervåkes ved Universitetet er de to bilportene inn til Blindern–området og Historisk museum i sentrum.

Christoffersen er skeptisk til overdreven overvåking.

– Folk skal få lov til å gå rundt inkognito. Skal overvåkingen ha en mening, må folk sitte og følge med, noe vi ikke har kapasitet til å gjøre, sier han.

Christoffersen understreker at saken er prinsipiell, og derfor må opp i kollegiet. Den vil være ferdig vurdert om en måned. Han har ingen tro på at Medisinsk fakultet får gjennomslag for videoovervåking fordi Universitetet generelt er forsiktige med overvåking.

– Bare i sjeldne tilfeller går vi inn i adgangskontrollsystemet og ser hvem som har åpnet hvilken dør til hvilket tidspunkt, og dette skjer i samarbeid med politiet, sier Christoffersen.

Hvis det viser seg at tyveriene av datautstyr er i ferd med å gå ned, eller at

motstanden mot videoovervåking er for stor, vil Nicolaysen ved IMBA revurdere planene om videoovervåking.