Norsk forskningsslakt
Doktorgradsstudenter er for gamle, bruker for lang tid, og er alt for få, skriver NIFU i ny rapport
LITT SEN: Ingrid Bergliot Helland (41) har jobbet med doktoravhandlingen sin ved Ernæringsinstituttet og Pediatrisk forskningsinstitutt ved medisin siden 1993.– Når man gjør kliniske studier som jeg, er normert tid for lite, sier hun, og påpeker at veiledningen har vært av varierende kvalitet underveis.
FOTO: Håkon Mosvold
Hovedproblemene er at det utdannes for få doktorgradskandidater. De som utdannes er for gamle når de disputerer, og gjennomstrømningen er for dårlig. Dette kommer frem i en rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), som viser at norsk forskerutdanning er i en dyp krise.
– Dette skyldes en forbausende lang overgangsperiode fra hovedfagsslutt til oppstart på et doktorgradsprogram, overskridelser av normert tid på doktorgradsstudiet og lang bedømmelsestid, sier prosjektleder ved NIFU Svein Kyvik.
I gjennomsnitt går det fem år fra studenten er ferdig med hovedfaget sitt til vedkommende blir tatt opp på et program. Fire år etter er bare en tredel av studentene ferdig med disputasen. Etter ytterligere fire år er to tredeler ferdig. Så tar det mellom to og syv måneder før man får en bedømmelse på avhandlingen sin.
– Verst er det i samfunnsvitenskap og humaniora. Disse studentene er syv år eldre enn studenter fra naturvitenskap– og ingeniørutdanningen når de disputerer, sier Kyvik.
Normert tid er vanligvis tre til fire år.
Overrasket
Statssekretær i Utdanningsdepartementet Bjørn Haugstad er overrasket over at det står så dårlig til med forskerutdanningen og signaliserer at regjeringen vil sette i verk flere tiltak.
– Den lange bedømmelsestiden vitner om manglende respekt for de som går og venter, sier Haugstad.
Han tror det er behov for en kulturendring ved institusjonene.
– Forslaget om egne forskerskoler i tilknytning til de nye sentrene for fremragende forskning virker interessant, sier han.
Ifølge Haugstad er det aktuelt å vurdere om institusjonene tar dette arbeidet alvorlig i fremtidige stipendiatfordelinger til institusjonene.
– Man kan ikke forvente å få den samme andelen av stipendiatskaken dersom man ikke gjør noe, sier han.
Svein Kyvik i NIFU foreslår også andre tiltak for å komme ut av krisen.
– Forskerutdanningen bør integreres i et helhetlig studieløp ved å skille ut de som skal videre i forskerutdanningen midtveis i masterstudiet, sier han.
Mangelfull rapport
– Kjenner du deg igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen, Arild Underdal?
– Rapporten har ikke fått ordentlig tak i årsakene til den situasjonen den beskriver, sier rektor ved Universitetet i Oslo Arild Underdal.
Han peker på at mange doktorgradsstudenter jobber ved høgskoler eller forskningsinstitutt ved siden av. Noen av tiltakene som komiteen foreslår kan ramme denne gruppen.
– Men å se hele utdanningsløpet fra grunnutdanning til doktorgradsstudier under ett, styrke veiledningen og bedre integreringen i fagmiljøene er gode innspill når vi skal jobbe med å styrke vår egen forskerutdanning, sier Underdal.
