USIT henger ut dataverstinger
En jusstudent føler seg uthengt etter å ha havnet på ti på topplisten over studenter med overbelastet hjemmeområde.

FOTO: Audun Halaas
Jeg er sjokkert over at USIT går frem slik. Det føles stigmatiserende å bli hengt ut på denne måten, sier en av de berørte, jusstudent Jon Whist.
I slutten av februar mottok han en epost fra Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) som lister opp brukernavn og epostadresser til de ti studentene som har mest lagret på sine hjemmeområder. Dette er vanlig praksis for samtlige områder ved Universitetet.
Jeg kan ved hjelp av brukernavn og epostadresser identifisere firefem av de andre «værstingene», sier Whist, som er nummer åtte på listen.
Lovstridig
Informasjonssjef i Datatilsynet Hege Njaa Rygh mener Universitetets praksis strider mot personopplysningsloven.
Brukernavn og epost er personopplysninger som ikke kan leveres til uvedkommende uten samtykke.
Hun legger til at dersom en av de berørte parter sender inn klage på forholdet, kan det resultere i at Datatilsynet kan pålegge USIT å endre praksis.
Dette gjør det mer interessant å sende inn en klage. Jeg kommer ikke til å gjøre dette alene, men det er jo ikke vanskelig å finne ut hvilke andre dette gjelder, sier Jon Whist.
Faste kvoter alternativet
Jeg er ikke uten videre enig i at dette er i strid med loven. Studentene har godtatt at de er en del av den elektroniske katalogen til Universitetet og at deres epostadresser er tilgjengelige, sier direktør i USIT Arne Laukholm.
Han legger til at dersom praksisen viser seg å være i strid med loven, blir USIT nødt til å innføre en elektronisk kvoteordning som gjør at det ikke går an å lagre mer på et hjemmeområde som allerede er fylt opp.
Hvorfor kan dere ikke sende epost til hver enkelt?
Vi kan endre driftsrutinene slik at meldingene bare inneholder
informasjon om den enkelte bruker. Imidlertid er den løsningen vi bruker nå
foretrukket av mange, blant annet fordi det da er mulig å kontakte de andre
storbrukerne ved akutte lagringsproblemer, sier Laukholm.












