Annonse

annonser i Universitas

Advarer mot bokstavkarakterer

Både prodekan og studentutvalgsleder ved Det juridiske fakultet ber nå Universitetet tenke seg godt om før de innfører bokstavkarakterer på alle fag ved Universitet

PRESS: Jusstudentene Thea Storeheier, Åsild Eikenes Lien, Henriette Aaberg, Karen Storaker, og Camilla Schie mener bokstaver har økt karakterpresset.
FOTO: Åshild Støylen

– Bokstavkarakterene skiller ikke studentene godt nok. Dette har vært påpekt som et problem både for studentene, og for arbeidsgivere som jakter på de beste kandidatene, sier prodekan ved Det juridiske fakultet (Jus) Mads H. Andenæs.

Prodekan Andenæs har fått henvendelser fra sensorer ved Jus som viser at det er usikkerhet om hvordan det nye bokstavsystemet skal benyttes.

– Grensen mellom hvilket nivå som tilsvarer A, B og C er vanskelig for sensorene. Derfor vil nok hva som bedømmes til en A eller B kunne variere fra sensor til sensor, sier Andenæs.

Uegnet modell

Andenæs mener Gausskurven som brukes for å regulere bokstavkarakterene ikke kan benyttes på fag med få oppmeldte studenter.

– I tillegg er det det problem at Gausskurven kun benyttes ved hovedsensur. Hvis en student blir vektet ned fra B til C ved hovedsensur, og klager på karakteren, vil han få to nye sensorer. Disse vil fastsette ny karakter uten at de nødvendigvis tar hensyn til Gausskurven. En student som for eksempel er vektet ned til C kan derfor tenkes å lettere få B ved en klagesak, sier Andenæs.

A eller B

Leder for studentutvalget ved Jus Hege Modell er også betenkt over at Gausskurven benyttes til å fordele bokstavkarakterene.

– Nå blir det slik at sidemannens prestasjoner kan være med på å fastsette hvilken karakter du får. Hvis du går på et kull som har mange flinke studenter, vil du risikere å kunne få en dårligere karakter en ellers, sier Modell.

– Det vil være lurt av Universitetet å tenke seg godt om før de går over til et nytt system, sier Modell, som mener Universitetet bør se på konsekvensene systemet har hatt ved jus.

En undersøkelse gjort i fjor viste at 40 prosent av studentene opplevde økt karakterpress etter at det nye karaktersystemet ble innført ved jus. Jusstudentene Thea Storeheier og Åshild Eikenes Lien mener gode karakterer har blitt viktigere.

– Det er bare A– eller B–kandidater som teller for det private næringslivet, og dette har økt karakterpresset, sier Storeheier.

– Bokstavkarakterene har nok også ført til en skjerpelse av hva som regnes som en god karakter. Mange av de som nå får C ville ha fått laud med det gamle karaktersystemet, sier Lien.

Problemer i utlandet

Andenæs tror norske studenter kan tape kampen om studieplasser ved anerkjente studiesteder i utlandet på grunn av en for grov karakterskala

– Grunnet grovdelingen som bokstavkarakterene innebærer kan for eksempel en A–kandidat fra Norge bare dokumentere at han er blant de ti prosent beste studentene. Hvis han da konkurrerer med en student fra et land med en toppkarakter som bare gis til 3–5 prosent av studentene, vil nordmannen fort komme bak i køen, sier Andenæs.

Bivirkninger

En evaluering av det nye karaktersystemet på jus er klar 22.mars. I en høringsuttalelse til kollegiet om den nye universitets– og høgskolen skriver fakultetsstyret ved Det Juridiske fakultet at det ikke er åpenbart at denne evalueringen vil være udelt positiv.

–Jeg oppfatter brevet fra Det juridiske fakultet som en påpekning av at bokstavkarakterer ikke løser alle problemer. Jeg tror imidlertid ikke brevet er ment som en generell advarsel mot å innføre bokstavkarakterer, men mer en påpekning av systemets bivirkninger, sier rektor Arild Underdal.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »