Forsker stanset i kloningsforsøk
En forsker ved Universitetet vil på lovlig vis blande celler fra egen kropp med eggceller fra mus. Bioteknologinemda sier nei, men vil nå spørre vanlige folk til råds.
FOTO: Audun Halaas
– Celler fra din egen kropp?
– Det var ment som en spøk, fordi pasienten må gi informert samtykke
og jeg mente at jeg kunne ganske mye om dette, sier Sigurd Fromm, førsteamanuensis ved Odontologisk institutt.
– Men jeg tror ikke instituttet ville blitt så fornøyd om det ble flere av meg, selv om det kun dreier seg om utvikling til et tidlig fostertrinn, sier han.
I Norge er det forbudt å forske på befruktede egg. Fromm ville føre arvestoff fra en menneskecelle inn i skallet av en kjernefri eggcelle fra en mus. Når dette smelter sammen, starter et liv som utvikler stamceller.
– Blander du mann og mus?
– Nei. Kjernefrie celler innebærer at mer enn 99 prosent av arvematerialet er borte, sier Fromm.
Han vil bruke eggceller fra mus fordi de er lett tilgjengelige og ikke forbundet med de samme etiske implikasjonene som eggceller fra mennesker.
– Meningen er ikke å provosere, men å gjøre noe som er positivt. Målet er å bidra til forskning som gjør at man kan finne mekanismer for utvikling av celler. Disse cellen kan brukes til behandling av alvorlige sykdommer uten at cellene blir avstøtt fra kroppen, sier Fromm.
Krysser artsgrenser
Ifølge Sosial– og helsedepartementet rammes ikke prosjektet til Fromm av Bioteknologiloven. Den regionale forskningsetiske komite og Bioteknoloignemnda har derimot frarådet Fromms prosjekt.
– Prosjektet vil være et første steg på veien mot å krysse artsgrenser, og vil være en reduksjon i egenverdet til mennesker og dyr, sier direktør i Bioteknologinemda Sissel Rogne.
– Jeg prøver ikke å lage en blanding av mus og menneske. På et faglig grunnlag kan jeg ikke skjønne argumentet om at dette er å blande raser, sier Fromm.
Også ved Universitetet er man negativ:
– Jeg er blitt bedt om å avslutte prosjektet fordi det kan gi negativ omtale av Universitetet. Jeg har lagt spørsmålet åpent frem, og jeg tror den fremgangsmåten er viktig for Universitetets omdømme hos folk. Hvis jeg ikke hadde fulgt denne linjen, kunne vi ha enkelt ha utført eksperimentet i det skjulte for flere år siden, sier Fromm.
Folket diskuterer
– Er forskere bevisste på hvor grensene for etisk forsvarlig forskning går?
– Nei, vi har ingen tradisjon for slike diskusjoner i Norge, sier direktør Rogne.
Bioteknologiloven, som regulerer terapeutisk kloning, er nå under revidering. Teknologirådet og Bioteknologinemda arrangerer i slutten av november en åpen lekfolkskonferanse om stamceller.
– 15 personer er plukket ut ved hjelp av folkeregisteret og skal diskutere seg frem til et samstemt råd til politiske myndigheter, sier prosjektleder i Teknologirådet Nina Kraft.
Sverige foran
I flere land forskes det allerede på stamceller utviklet fra overtallige fostre fra prøverørsbefruktning.
– Etikkdebatten i Norge har stjålet tid fra forskningen. Holdningene
gjør at det i realiteten blir umulig å holde tritt med for eksempel Storbritannia og Sverige, sier Fromm.
– Du starter ikke prosjektet nå?
– Nei, men hvis regjeringen eller andre med nødvendig myndighet sier at det er en god ide og gir oss tillatelse – da vil vi gå igang i løpet av noen timer, sier Fromm, som nå bare forsker på stamceller fra mus.
