Få melder sex–trakassering
Bare én prosent av de som føler seg seksuelt trakassert rapporterer dette til Universitetsledelsen. Likestillingsrådgiveren ved Universitetet innrømmer at de har et stort kommunikasjonsproblem.
FOTO: Åshild Støylen
En av ti kvinner har trolig blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av sin tid ved Universitetet i Oslo. Universitetsledelsen mottar svært få henvendelser om denne typen trakassering.
– Vi har et kommunikasjonsproblem. Det har vært vanskelig å få ut informasjon om at det finnes et tilbud for dem som blir utsatt for seksuell trakassering, og at Universitetet ser alvorlig på problemet, sier likestillingsrådgiver ved Universitetet Lise Christensen.
De siste årene har forebyggende tiltak som yrkesetiske retningslinjer for ansatte blitt innført, og rutinene for behandling av innrapporterte saker er ifølge Christensen blitt mye bedre. Problemet er at svært få studenter vet om tilbudet.
– Informasjonsstrømmen ved Universitetet er enorm, så det er vanskelig å nå ut til studentene med informasjon om at vi finnes, sier Christensen.
Økt samarbeid
Det er som regel de groveste episodene som kommer frem. Ifølge en undersøkelse publisert i oktober 1994 av Likestillingsutvalget ved Det historisk–filosofiske fakultet hadde elleve prosent av de spurte kvinnene opplevd seksuell trakassering ved Universitetet.
– Bruker vi dette tallet på Universitetet som helhet, noe jeg mener vi kan gjøre, betyr det godt over 1000 kvinner. Dette står i sterk kontrast til antallet innrapporteringer. Dette kan blant annet skyldes at noen saker løses lokalt, blant annet gjennom studieveileder, sier Christensen.
Universitetet oppnevnte i 1996 åtte kontaktpersoner det er mulig å henvende seg til dersom studenter eller ansatte blir utsatt for plagsom eller truende seksuell oppmerksomhet. Kontaktpersonene har taushetsplikt. Brosjyren «Helt knekt» som omhandler seksuell trakassering, har blitt delt ut ved instituttene og ved helse– og sosionomtjenesten.
– Hvorfor begynner dere ikke med mer oppsøkende virksomhet, for eksempel blant førstesemesterstudentene, når så få tar kontakt på tross av arbeidet dere har utført til nå?
– Man kan alltids gjøre mer, og jeg ser for meg å intensivere samarbeidet med studentene. Vi kan blant annet prøve å få ut informasjon gjennom fadderordningen, og de ulike standsene ved semesterstart, sier Christensen.
Sårbare studenter
Studenter er i motsetning til ansatte ved Universitetet ennå ikke beskyttet gjennom en arbeidsmiljølov. I en foreslått endring av Likestillingsloven sies det at utdanningsinstitusjonene har plikt til å forebygge seksuell trakassering, men på grunn av regjeringsskiftet er det usikkert når loven vil tre i kraft.
– Den spesielle maktrelasjonen mellom foreleser og student gjør studentene svært sårbare, så det er på høy tid at også studenter beskyttes av lovverket, sier Christensen.
For to måneder siden fikk studentparlamentsrepresentant Morten Rand–Hendriksen tittelen diskrimineringskontakt. Hans oppgave er å formidle kontakt mellom studentene og de rette instansene i diskrimineringssaker, men bare et par studenter har til nå benyttet seg av den nye diskrimineringskontakten.
