54 prosent av norske ledere innen forskning og utdanning støtter kjønnskvotering ved opptak til utdanningsinstitusjoner.

– Oppslutningen om forskjellige former for kjønnskvotering er oppsiktsvekkende, sier Hege Skjeie, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og medlem av forskergruppen for Makt– og demokratiutredningen.

Som en del av Makt– og demokratiutredningen er det blitt gjennomført en større spørreundersøkelse blant norske ledere i forskjellige sektorer. Lederne er blant annet blitt spurt om de er for eller imot følgende påstand: «Ved opptak til utdanning skal søkere av det underrepresenterte kjønn gis fortrinnsrett.» Hele 45 prosent av de spurte er enig i dette. Blant lederne innenfor forskning og høyere utdanning er hele 54 prosent enige. Det ble ikke stilt spørsmål om øremerking av stillinger.

–Tallene er oppsiktsvekkende fordi påstanden er generell – den sier for eksempel ikke noe om kvalifikasjonskrav, og er derfor forholdsvis radikal. Dette viser at kjønnskvotering er mindre kontroversielt enn det man kanskje ville forvente, sier Skjeie.

1710 personer har svart på spørsmålene. Av disse er 300 kvinner. Mer enn 80 prosent av de spurte er positive til at det iverksettes tiltak for å oppnå en jevnere kjønnsfordeling innenfor forskning og høyere utdanning.

Til nytte for menn

Professor Tone Sverdrup, bestyrer ved Institutt for privatrett, synes den høye oppslutningen om kjønnskvotering er overraskende. Hun presiserer imidlertid at undersøkelser av denne typen oppfattes som uforpliktende av mange, slik at de har lett for å svare i tråd med det de oppfatter som politisk korrekt.

– I tillegg er det også verdt å merke seg at en rekke menn har hatt nytte av regelen om kjønnskvotering for å komme inn på utdanningsinstitusjoner som har vært dominert av kvinner, sier hun.

Lars Christensen, nestleder for likestillingsombudet, synes det er positivt at kjønnskvotering får støtte blant Norges ledere.

– Det fremkommer mange forskjellige syn i debatten om kvotering, så det er hyggelig at så mange har forstått at dette er et viktig tiltak, sier han.

– En konsekvens av dette kan jo være at menn må kvoteres inn på lavere grads studier, der kvinnene er i flertall. Er dette noe du ville støttet?

– Likestillingsloven åpner for at man kan kvotere inn både kvinner og menn. Loven sier imidlertid at kvoteringen skal føre til en kjønnsutjevning blant yrkesutøverne. Dette hindrer oss i å for eksempel kvotere inn menn blant veterinærstudentene, der kvinnene er i flertall – fortsatt er det flest mannlige veterinærer. Lovteksten er litt uheldig, men den skal forandres, sier Christensen.

«Menn i dress» er ikke lenger et problem

Dag Øistein Endsjø, stipendiat i religionshistorie og medlem av Kollegierådet, har lenge markert seg som en kraftig motstander av kjønnskvotering. Han har blant annet fått medhold hos EFTAs overvåkningsorgan ESA i at øremerking av stillinger for det ene kjønn er i strid med EØS–reglene.

– De som ønsker kjønnskvotering, hevder jo at det er «menn i dress» som hindrer kvinner i å få stillinger de er kvalifisert til. Undersøkelsen viser jo tvert imot at et stort antall dresskledte menn faktisk ønsker seg en jevnere kjønnsbalanse, sier han.

Endsjø sier at han ønsker seg like muligheter for begge kjønn, men at dette ikke er et matematisk spørsmål.

– Man må se på årsakene>I> til at kjønnsbalansen i høyere vitenskapelige stillinger er skjev. Kanskje er det slik at mange kvinner ikke ønsker å forbli ved universiteter og høyskoler, uten at det er diskriminering som er grunnen til dette. Man må ta inn de beste uavhengig av kjønn. Også kvotering av gutter til lavere grads studier ville ha vært helt forkastelig, mener Endsjø.