Annonse

annonser i Universitas

ULIKE KRITERIER: Selv om eliteuniversitetene forsøker å dysse ned praksisen, er det fortsatt langt lettere for uteksaminerte studenters barn å komme inn enn andre søkere uten denne fordelen. ILLUSTRASJONSFOTO: Muns/Wikimedia Commons.

Slik kommer man lettere inn på Harvard

Søkere til amerikanske eliteuniversiteter med én forelder som har studert ved universitetet de søker på, har fire ganger høyere sannsynlighet enn andre for å komme inn.

Glem Norges egalitære karakterrangering som eneste kriterium for opptak til høyere utdanning. USA har lange tradisjoner for «legacy admissons», som i praksis vil si at mulighetene for å komme inn ved universiteter med trange nåløyer er høyere hvis en slektning har studert ved universitetet. Aller høyest mulighet har du dersom en forelder har studert på lavere gradsnivå ved samme universitetet avkommet søker på.

Utdanningsforsker ved Harvard, Michael Hurwitz, viser i sin studie at dersom en «nonlegacy» søker har en 15-prosents sjanse for å komme inn ved et universitet, øker denne sjansen til 60 prosent hvis en av søkerens foreldre har studert ved universitetet, melder «The Chronicle of Higher Education». Denne ordningen er omstridd i USA, og har vært gjenstand for mye debatt.

Sikrer pengestrømmen

Universitetene forsvarer praksisen ved å vise til de store pengebeløpene som hvert år doneres fra deres uteksaminerte studenter (alumni). I 2007 donerte disse samlet sett nesten 8,3 milliarder dollar til sine tidligere universiteter, dette inkluderer også «vanlige universiteter», med andre ord universiteter som ikke har blitt inkludert i Hurwitz' undersøkelse, i følge ABC News.

Dette utgjorde 28 prosent av alle bidrag universitetene mottok. En undersøkelse fra samme år viste at beløp donert til et ikke navngitt eliteuniversitet ble kuttet da barna deres ikke fikk studere ved universitetet.

Tidligere assisterende direktør i opptaksseksjonen på Dartmouth College, Michele Hernandez sier til ABC News at dette ikke er noe eliteuniversitetene vil ha søkelys på.

–Selv i skrale søknadsår, forsøker universitetene å holde opptaket av «legacy»-studenter høyt. Amerikanere flest liker ikke praksisen.

Seniorforsker ved «Century Foundation», Richard D. Kahlenberg, peker på betydningen eliteuniversiteter har hatt for USA. Til New York Times sier han at tolv utdanningsinstitusjoner med alumni som til sammen utgjør mindre enn én prosent av USAs befolkning, har produsert 42 prosent av de politiske lederne, og 54 prosent av landets næringslivsledere.

Det har derfor betydning hvis man ikke kommer inn på disse universitetene.

Skårer høyere akademisk

Til tross for at sannsynligheten for opptak øker for studenter med foreldre som er alumni fra universitetet de søker på, viser Hurwitz' forskning at de også har bedre akademiske forutsetninger enn andre søkere. I gjennomsnitt hadde førstnevnte søkere litt høyere SAT-skåre enn andre søkere, i følge «The Chronicle of Higher Education». SAT er en standardisert nasjonal prøve amerikanske studenter tar på videregående.

Dekan for laveregradsopptak ved Yale Universitetet, Jeffrey B. Brenzel, sier til New York Times at «legacy students» i snitt hadde 20 poeng totalsum på SAT-testen enn sine studiekamerater.

Kritikk mot denne praksisen har også kommet fra uventet hold. I 2004 sa tidligere president George W. Bush under en konferanse for svarte journalister, at han synes opptak burde være basert på kvalifikasjoner, melder ABC News. Bush er selv tredjegenerasjons alumni fra Yale.

hansjskj@universitas.no

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nett

Svenske feminister vil omdefinere trening

I Stockholm har feministene begynt å trene for seg selv.

Derfor gjør du alt annet enn å lese

Tre av fire norske studenter utsetter skolearbeid de burde ha gjort. Men hvorfor det egentlig?

Slik rammer streiken deg

Universitet- og høgskolestudenter vil merke endringer i eksamenavviklinger og sensurordninger.

Tapte valget – får lederen

Blå Liste på Studentparlamentet ved UiO tapte årets valg så det sang. Nå tyder derimot alt på at den nye Studentparlamentslederen kommer fra taperlista.

Ekstrapoeng til mannlige studenter

Hvis studentlederen for Norsk Sykepleierforbund får det som hun vil, vil alle mannlig søkere til studiet få ekstrapoeng. Komiteen for kjønnsbalanse i forskning støtter forslaget.

Derfor bør studenter bruke Twitter

«Alle» er på Facebook, men vil du maksimere mulighetene for å få jobb bør du begynne tvitringen.

10 ting du ikke bør si på jobbintervju

Du har kommet gjennom ett nåløye, og nå skal du faktisk sikre deg jobben. Her er hva du ikke bør si på et jobbintervju.

Her ville ikke SiO bruke Hafslund-millionene

Lavere leie, gratis klesvask og investering i Hafslund-aksjer er noen av forslagene SiO-ledelsen valgte bort.

– Eksamensdop? Null stress

Studenter har talt: Akademisk doping er ikke så uetisk.

Fortsatt ledige studierelevante sommerjobber

Selv om det er midt i mai er det fortsatt ledige sommerjobber med studierelevans. Men søk nå, fristene går ut om noen dager.


Flere saker fra nett »