Jeg jobbet som kaffebetjent i Administrasjonsbygget på Uio har vært en koselig jobb i mange år. Da jeg som den første unge kaffebetjenten ble ansatt i 1977 var det nok med grunnskole som utdanning fordi det eneste jobben egentlig trenger er å kunne lage kaffe og te og kakao i forskjellige varianter til de ansatte i administrasjonen. De første 10 åra gikk greit, men så kom krav om at vi måtte ha bedre fagkunnskap! Så vi ble pålagt å ta videregående på kvelden. Men etter det ble det nytt krav om at vi måtte ha forberedende og noen fag. Jeg fikk etterhvert 20 vekttall. Jobben med å lage kaffe var den samme men jeg hadde så mye å gjøre så jeg fikk litt klager på at ikke kaffen var like god lengre, men lønnen gikk opp på grunn av min høyere utdannelse. Pluttselig som lyn fra klar himmel kom kravet om at betjenten måtte ha hovedfag/mastergrad, fordi det var stort ansvar å lage kaffe til administrasjonen og samtidig kjøpe inn den beste billigste kaffe i butikken. Jeg tok da master i matematisk analyse og økonomi samtidig, på kveldene og mens jeg jobbet på dagen. Jeg klarte det også, men det ble enda mere klage på at kaffen ikke smakte godt nok. Nå skal jeg endelig få tid til å lage god kaffe til alle tenkte jeg og leve et vanlig liv igjen - men etter 3 måneder kom enda et nytt krav den 5.september 2003, som sa at kaffebetjenten måtte ha doktorgrad! Er det sant? Tenkte jeg - og det var det. Jeg gjøv løs påny og tok doktoravhandling i; Fluktuasjon rundt Kvantebevegelige Økonomiske modeller analysert med verktøy fra Algebraisk Geometri og teori fra Elliptiske Funksjoner, med resultat å minimere utgiftene til kaffekjøp samtidig som kaffekvaliteten maksimeres. Jeg gjorde en bravur-doktordisputas i mai 2007. ENDELIG kunne jeg konsentrere meg helt om jobben og å lage god kaffe igenn! - Lønnen min hadde steget kraftig og jeg stortrivdes med lage nydelig kaffe til alle på samme måte som da jeg begynte i 1977. I et halvt år var alt fryd å glede, så fikk jeg brev i posten om at jeg var oppsagt på grunn av rasjonalisering og innsparing og at det ikke var økonomiske midler til å betale en med så høy utdanning som meg og at betjentjobben måtte nedlegges og at det heller ikke var passende annet arbeid jeg var kvalifisert til ved Uio, å flytte meg til. Jeg var også blitt i eldste laget for å duge til å jobbe i det hele tatt fikk jeg høre. Senere fikk jeg vite at det var noen billige ungdomsskoleelever på utplassering og sivilarbeidere som lage kaffe der. Så nå er jeg for gammel til å få ny jobb og jeg er blitt boms og må finne mat i søppelkasser og kaffe har jeg ikke smakt siden.