8 av 10 studenter: Bachelor er ikke nok
77 prosent av universitetsstudentene sier at de vil ta en utdanning som er lenger enn fire år. Bare hver femte student planlegger å kun ta en bachelorgrad.
Studentene planlegger lengre utdanning i 2010 enn i 2005. Det viser den landsomfattende undersøkelsen «Levekår blant studenter» utført av Statistisk sentralbyrå (SSB), som ble publisert i dag. 77 prosent av universitetsstudentene ønsker å ta en utdanning utdanning som varer lengre enn fire år. Det er en klar økning fra den siste levekårsundersøkelsen i 2005, der 69 prosent sa det samme.
Bekymrer ikke KD
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), Kyrre Lekve, er fornøyd med at universitetsstudentene ønsker lange utdanninger.
- Per idag ser jeg ikke noe negativt med det. Vi har ikke et problem med at folk er overutdanna, sier Lekve til Universitas.no.
- Likevel er det ikke sånn at alle skal ha master eller doktorgrad, vi trenger en fordeling, og jeg ser at det kan bli et problem selv om det ikke er det i dag.
Tror du universitetsstudenter ser på bachelorgraden i seg selv som verdiløs opp mot arbeidsmarkedet?
- Det kan jeg ikke uttale med om, og jeg håper ikke de gjør det, men vi har en jobb å gjøre. Bachelorgraden er fortsatt litt ny og uvant for deler av arbeidslivet.
Lekve sier at det er en utfordring å løfte bachelorgraden til å i større grad være en selvstendig utdanning.
- Vi har satt igang flere tiltak, og det viktigste er at vi har gått gjennom mange av de kortere utdanningene for å se hvordan de kan gjøres mer yrkesrettede.
Bachelorgradens død?
Debatten om overutdanning har rast i Universitas tidligere i høst, etter at sosiologiprofessor Ottar Brox uttalte at alt for mange tar høyere utdanning.
Høyere utdanningsminister Tora Aasland uttalte i etterkant av utspillet til Brox at hun ønsker flere inn i høyere utdanning.
– Ja, jeg synes vi skal ha flere studenter. Men da tenker jeg på hele spekteret av utdanninger. Det er ikke sånn at alle bør ta master- eller doktorgrad. Høyere utdanning er også bachelorgrad eller fagskole, sa Aasland til Universitas.
Nå viser det seg altså at universitetsstudentene ikke er fornøyd med å ta en kort utdanning.
Faglig fordypning mindre viktig
71 prosent av de som svarte i undersøkelsen oppgir at faglig fordypning og gode muligheter for å få jobb er de to viktigste begrunnelsene for å velge en bestemt utdanning.
Videre skriver SSB at sammenlignet med 2005 har jobbmuligheter blitt viktigere, og faglig fordypelse mindre viktig for valg av studier.
Anders FjellbergEn kommentar
Jeg jobbet som kaffebetjent i Administrasjonsbygget på Uio har vært en koselig jobb i mange år. Da jeg som den første unge kaffebetjenten ble ansatt i 1977 var det nok med grunnskole som utdanning fordi det eneste jobben egentlig trenger er å kunne lage kaffe og te og kakao i forskjellige varianter til de ansatte i administrasjonen. De første 10 åra gikk greit, men så kom krav om at vi måtte ha bedre fagkunnskap! Så vi ble pålagt å ta videregående på kvelden. Men etter det ble det nytt krav om at vi måtte ha forberedende og noen fag. Jeg fikk etterhvert 20 vekttall. Jobben med å lage kaffe var den samme men jeg hadde så mye å gjøre så jeg fikk litt klager på at ikke kaffen var like god lengre, men lønnen gikk opp på grunn av min høyere utdannelse. Pluttselig som lyn fra klar himmel kom kravet om at betjenten måtte ha hovedfag/mastergrad, fordi det var stort ansvar å lage kaffe til administrasjonen og samtidig kjøpe inn den beste billigste kaffe i butikken. Jeg tok da master i matematisk analyse og økonomi samtidig, på kveldene og mens jeg jobbet på dagen. Jeg klarte det også, men det ble enda mere klage på at kaffen ikke smakte godt nok. Nå skal jeg endelig få tid til å lage god kaffe til alle tenkte jeg og leve et vanlig liv igjen - men etter 3 måneder kom enda et nytt krav den 5.september 2003, som sa at kaffebetjenten måtte ha doktorgrad! Er det sant? Tenkte jeg - og det var det. Jeg gjøv løs påny og tok doktoravhandling i; Fluktuasjon rundt Kvantebevegelige Økonomiske modeller analysert med verktøy fra Algebraisk Geometri og teori fra Elliptiske Funksjoner, med resultat å minimere utgiftene til kaffekjøp samtidig som kaffekvaliteten maksimeres. Jeg gjorde en bravur-doktordisputas i mai 2007. ENDELIG kunne jeg konsentrere meg helt om jobben og å lage god kaffe igenn! - Lønnen min hadde steget kraftig og jeg stortrivdes med lage nydelig kaffe til alle på samme måte som da jeg begynte i 1977. I et halvt år var alt fryd å glede, så fikk jeg brev i posten om at jeg var oppsagt på grunn av rasjonalisering og innsparing og at det ikke var økonomiske midler til å betale en med så høy utdanning som meg og at betjentjobben måtte nedlegges og at det heller ikke var passende annet arbeid jeg var kvalifisert til ved Uio, å flytte meg til. Jeg var også blitt i eldste laget for å duge til å jobbe i det hele tatt fikk jeg høre. Senere fikk jeg vite at det var noen billige ungdomsskoleelever på utplassering og sivilarbeidere som lage kaffe der. Så nå er jeg for gammel til å få ny jobb og jeg er blitt boms og må finne mat i søppelkasser og kaffe har jeg ikke smakt siden.













