; "<b>SLITER PSYKISK:</b> Antallet studenter som sliter med psykiske problemer øker. Over hver tiende student har betydelige psykiske problemer. ILLUSTRASJONSFOTO")
SLITER PSYKISK: Antallet studenter som sliter med psykiske problemer øker. Over hver tiende student har betydelige psykiske problemer. ILLUSTRASJONSFOTO
Flere studenter sliter med psykiske problemer
Over hver tiende student sliter med betydelige psykiske problemer. Nesten hver femte kvinnelige student sier det samme.
En ny levekårsundersøkelse om studenter fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at flere studenter sliter med psykiske problemer. Andelen studenter som sliter med psykiske problemer øker.
13 prosent oppgir at de har betydelige psykiske problemer, noe som er tre prosent fler enn i 2005. Samtidig sier bare seks prosent av studenter at de har vært hos psykolog eller psykiater det siste året.
Flest kvinner sliter psykisk
Det er klart flest kvinnelige studenter som sliter psykisk. Nesten hver femte kvinnelige student oppgir at de har betydelige psykiske plager. Det er over dobbelt så mange som mannlige studenter, hvor nesten hver tiende oppgir det samme.
Universitas har tidligere skrevet om at over 1200 studenter fikk avslag på psykolog-time hos Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) i 2010. Det samme året hadde SiO over 4000 psykologkonsultasjoner.
– Studenter er en gruppe med en hverdag som preges av å yte, prestere og å bli målt, sa Rune Olsen, psykologspesialist ved SiO Helsetjenesten til SiO den gangen.
Ferske studenter sliter mer
Det er også flest ferske studenter som oppgir at de sliter med psykiske problemer. Nesten hver femte student som har gått mellom ett og tre semester sier at de har betydelige psykiske plager.
Over hver tiende studenter sier også at de har hatt redusert arbeidsevne på grunn av psykiske problemer. Andelen studenter som oppgir at de er plaget av trøtthet og slapphet er dobbelt så stor som blant ungdom generelt, 40 prosent mot 19 prosent.
Gabriel SteinsbekkEn kommentar
Klart at ferske studenter sliter mer. Ikke bare er overgangen til studenttilværelsen en stor personlig og faglig justering - som førsteårsstudent entrer man bunnen av UiOs næringskjede så snart fadderuka er over. Veiledningen er som regel elendig om den i det hele tatt finnes, informasjonen man får fra offisielt hold er ofte mangelfull, unøyaktig og/eller direkte misvisende, og man må takle alt fra arrogante professorer til det reaksjonære paragrafkavaleriet i såkalte administrative stillinger. Midt oppi alt dette skal man "bygge nettverk", ihvertfall om man vil ha noen som helst sjanse i et ormeból som HF. Alt fra innsmigring med masterstudentene til regulær mobbing havner i sekkebegrepet "nettverksbygging", og det er dette mange førsteårsstudenter har oppdaget innen utgangen av oktober. Ja, og så ensomheten, selvsagt.
De store studiestedene er på lavkarbodiett og spiser nittenåringer til frokost. At litt akademisk forstoppelse og administrativ mageknip følger, bør ikke overraske noen.
