; "<b>SUKK:</b> UiO-rektor Ole Petter Ottersen har tidligere jubla over UiO-framgang på rankinger. Nå kritiserer han dem for dårlig vurderingsgrunnlag.")
SUKK: UiO-rektor Ole Petter Ottersen har tidligere jubla over UiO-framgang på rankinger. Nå kritiserer han dem for dårlig vurderingsgrunnlag.
Fortviler over rankinger
UiO-rektoren går kraftig ut mot de internasjonale universitets-rankingene og mener de er for snevre. Studentrepresentant mener svake ambisjoner fører til UiOs dårlige plassering.
; "<b>VIL KLATRE:</b>. --Vi har et stort potensiale til å bedre studiekvaliteten, sier Runa Næss Thomassen, studentrepresentant i universitetsstyret ved UiO.")
VIL KLATRE:. --Vi har et stort potensiale til å bedre studiekvaliteten, sier Runa Næss Thomassen, studentrepresentant i universitetsstyret ved UiO.
God plassering på rangeringene skal sees som et resultat av godt arbeid og ikke som et mål i seg selv. Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo
Denne høsten ble Universitetet i Oslo (UiO) rangert på 181. plass over verdens universiteter.
–Det er gledelig at UiO går opp fem plassar fra i fjor og plasserer seg som det beste av de norske universitetene, sa UiO-rektor Ole Petter Ottersen til uniforum.no dagen etter rangeringa ble offentliggjort.
Rangeringen ble gjennomført av Times Higher Education (THE), og vektlegger forskning, universitetets akademiske innflytelse, undervisning, innovasjon og internasjonalisering. Ottersen kritiserer nå rangeringene for å vurdere for få faktorer.
Mangler helhet
–Universitetsrangeringene vi nå har, er problematiske fordi de rangerer meget komplekse institusjoner langs en endimensjonal skala, sier Ottersen til Aftenbladet.no.
–De forskjellige rangeringene vektlegger forskjellige faktorer og dekker ikke det store registeret av oppgaver som et universitet skal ivareta. Vår innsats innen dannelse og tverrfaglighet, samt våre formidlingsoppgaver, er eksempler på faktorer som ofte faller utenfor når universiteter rangeres, sier Ottersen.
UiO-rektoren mener Universitetet ville gått i feil retning dersom målet var å oppnå gode rangeringer.
–På sikt ville alle universitetene bli like, sier han.
–God plassering på rangeringene skal sees som et resultat av godt arbeid og ikke som et mål i seg selv, slår Ottersen fast.
Fortjener bedre plassering
Ottersen får full støtte fra studentenes representant i Universitetsstyret ved UiO, Runa Næss Thomassen.
–Rangeringene ser ikke på helheten. Altfor mange henger seg opp i plassering på rangeringene, sier Thomassen til Universitas.no.
–Kan rangeringer være et nyttig verktøy for studenter?
–I noen grad. Men da må rangeringene være mer spesifikke på studieretning. Få rangeringer ser på reel studiekvalitet, sier hun og påpeker at studiekvalitet er et parameter som vanskelig lar seg måle på en rangering.
–Er du fornøyd med 181.plassen på THE-rankinga?
–UiO er et flott universitet som fortjener å komme på topp, men vi har fortsatt utfordringer med tanke på veiledning og oppfølging av studenter, sier Thomassen.
Hun tror UiO kan klatre på lista ved å orientere seg internasjonalt.
–Her har UiO satt seg lite ambisiøse mål. Mens UiO har mål om at 8 prosent av studentene skal dra på utveksling, har NTNU et tilsvarende mål på 40 prosent, sier Thomassen.
Hun er også bekymra over at UiO scoorer dårlig på undervisning.
–Det bør satses mer på studiekvalitet, særlig oppfølgning og veiledning av studenter, sier hun.
universitas@universitas.no
Håkon Frede FossFakta
- Times Higher Education (THE) rangerer universiteter på bakgrunn av forskning, siteringer, undervisning, innovasjon og internasjonalisering.
- UiO kommer i år på 181. plass i rangeringa til THE. Dermed klatrer UiO opp fem plasser, fra 186. plass, siden 2010.
- Universitetet i Bergen rangeres på 191. plass av THE.
- Shanhai Rankings rangerer UiO som verdens 75. beste universitet.
- Harvard og Stanford University er på topp tre-lista i begge rangeringene.
5 kommentarer
Vår innsats innen dannelse og tverrfaglighet, samt våre formidlingsoppgaver, er eksempler på faktorer som ofte faller utenfor når universiteter rangeres, sier Ottersen.
Heldigvis, sier nå jeg. Hvordan skal man måle silkt fjas som "dannelse" a la Bostad? Hvilken tverrfaglighet er det Ottersen snakker om? UiO representerer som helhet betraktet det stikk motsatte av tverrfaglighet. Alle andre universiteter er jo også "flerfaglige" (det må de være for å få universitetsstatus). Formidlingsoppgaver er ikke noe spesielt for UiO. Alle disse faktorene er så å si umulig å måle og er forsåvidt irrelevant.
Tverrfaglighet har å gjøre med organisasjonskultur, og UiO har definitivt ikke den rette kulturen i så måte.
Jeg har lagret bildet øverst i artikkelen, og bruker det som skrivebordsbakgrunn på pcen min. Jeg foreslår at det blir UiOs nye logo.
(Jeg refererer selvsagt til den ikoniske /facepalm-posituren, som jo er så altfor treffende for tida.)
For at Uio skal bli best i verden må vi øke innovasjonen og reformere informasjonsprosedyrene, vi må igangsette nytenkningen og improvisere inn nye idéer, vi må sublimere og maksimere og addere og intigrere det som fungerer. Videre må vi reparere på det som ikke fungerer, og vi må preparere og resultere og redusere og subtrahere utgifter. Returnere feilforsendelser og sortere gammelt utstyr. Regulere studentene og ansatte og ritardere og fabulere og ratifisere initiere rapportere memorere refundere og de må studere og resonere reflektere debattere kommentere multiplisere illustrere og romstere eller sjikanere barikadere og probere vegitere rullere summere dividere eksersere eksplodere eksponere dosere og eksemplifisere !
Det fine med Ole Petter Ottersen er at han ser ut som en tro kopi av George W. Bush
