; "<b>PENSJON:</b> Å ha penger å bruke i livets skumringstime er ikke noe den vanlige student tenker på. (FLICKR: Creative Commons)")
PENSJON: Å ha penger å bruke i livets skumringstime er ikke noe den vanlige student tenker på. (FLICKR: Creative Commons)
Studenter blir pensjonstapere
Norske studenter har Europas høyeste gjennomsnittsalder. Det taper de 80 000 kroner i året på, ifølge forbrukerøkonom.
–Den nye pensjonsreformen fra 2011, straffer de som studerer lenge. I den gamle ordningen kunne man plukke ut de 20 beste årene i arbeidslivet. Den nye ordningen gjør at alle år teller. Hvert studieår «ekstra» gir et tap på 80 000 kroner til den enkeltes pensjonsbeholdning, sier Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til Aftenbladet.no.
Til grunn for sine utregninger legger Warloe gjennomsnittsinntekten til arbeidstakere mellom 25 og 29 år som sparer opp til pensjonstiden gjennom folketrygden og pensjonsordninger gjennom arbeidsgiverne.
–Det er et reelt regnestykke og det er urovekkende, sier Warloe.
På Europa-toppen
Ifølge undersøkelsen Eurostudent, som årlig gjennomføres blant europeiske studenter, er gjennomsnittsalderen på norske studenter 28 år og høyest på kontinentet. Til sammenligning er den gjennomsnittlige franske studenten bare 22 år.
–Hvert eneste år straffes de som oppholder seg lenge på universitet og høyskole. En konsekvens er at man må jobbe til langt oppi 70-årene, sier Warloe.
Utspillet til Warloe kan også sees i sammenheng med debatten om nødvendigheten av at stadig flere unge tar høyere utdanning, som ble initiert av Ottar Brox, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO), i Universitas tidligere i høst.
–Mye av det vi går år etter år for å lære på skolen, kan vi lære like godt på jobben. Økt arbeidsledighet er imidlertid uunngåelig med de store kullene som for tiden går på universiteter og høyskoler, sa Brox til Universitas.
Bør tenke på pensjon
Christine Warloe mener at norske studenter burde tenke mer på pensjonstiden mens de fortsatt er i 20-årene enn de gjør.
–Man begynner ikke å bekymre seg før i 50-årene. Da kommer konsekvensene av valget man tok om å studere i 8 år da man var i 20-årene. Folketrygden er bærebjelken i folks pensjon. Det får konsekvenser å ikke være på vakt for det å trekke studiene ut i tid, sier hun.
Ikke alle er imidlertid enig i Warloes bekymringer. Studie- og yrkesveilederen Alf Merkesdal, mener at tanken på pensjonisttilværelsen ikke bør oppta unge studenter for mye.
–Jeg syns ikke det skal være en drivkraft for studenter å tenke på pensjonen, men å glede seg over å lære mer om et tema, sier Merkesdal til Aftenbladet.no.
Merkesdal tviler dog ikke på at studenter lider økonomiske tap på grunn av lang studietid, men mener at ikke alt bør vurderes utifra hvor mye det koster.
–Jeg har ikke sansen for å måle alt i kroner og øre. Det er opp til den enkelte hva de verdsetter her i verden, og hva de mener er viktig å oppleve i livet. Jeg tror at en person som vet hva han vil bli fra ungdomsskolen av vil ta utdanning og komme i gang med å jobbe så fort som mulig, men det gjelder ikke alle, sier Merkesdal.
Bendik LøveEn kommentar
Her kunne kunnskapen fra Eurostudent og konsekvensene for pensjon vært bedre utnyttet. Framstillingen blir svært skjev av å gå rett på gjennomsnittsalder for å kalkulere tap av pensjon. Det er riktig at Eurostudent viser at norske studenter i gjennomsnitt har høy alder.
Det betyr allikevel ikke at vi har like mange studenter som somler seg gjennom høyere utdanning gjennom 20årene. Tvert i mot!
Gjennomsnittsalder viser ikke hvor lang tid studenter studerer samlet sett, det viser at vi har høy gjennomsnittsalder i Norge fordi vi har mange eldre studenter.
At det er mange eldre studenter i Norge er en naturlig konsekvens av høy deltakelse i høyere utdanning generelt; et av de høyeste nivåene i Europa. Med flere som deltar i høyere utdanning, blir det spred utover større aldersgrupper, og mer viktig, spred utover ulike sosiale grupper. Viktig er det også at vi har høy andel som tar lengre høyere utdanning (masterstudier og doktorgrad), og dermed blir høyere og bedre kvalifisert. Det har selvfølgelig effekt på alder og gjennomføringstid.
Mange eldre returnerer til studier etter å ha vært i jobb. Det samme gjør mange som tidligere har falt ut av utdanning og senere fullfører. Både studenter mellom 20-24, 25-30 og over 30 år har en høy andel med forsinket inngang i høyere utdanning etter fullført videregående utdanning i Norge.
Land med yngre studentpopulasjon har studenter hovedsakelig med foreldre med høyere utdanningsbakgrunn, og er mindre sosialt inkluderende. Studenter med lav sosial bakgrunn utgjør over 70% av studentene over 30 år. Muligheten til å ta høyere utdanning etter å ha vært i arbeid, gir høyere sosial mobilitet i Norge enn i andre Europeiske land. Det gir også et stort fortrinn i form av arbeidskraft som tar videreutdanning for å bli bedre kvalifiser til arbeid eller tar utdanning for å kunne bytte til en ny sektor, fortrinnsvis hvor det er større behov for arbeidskraft.
Eurostudent viser også at vi har en høy andel studenter med barn, faktisk over 25%. Det har også innvirkning på hvor lang tid det tar å gjennomføre, og sier noe om aldersgruppen. Dette er bra, fordi det viser at studier og barn lar seg kombinere, noe som har gitt et løft for likestilling. Samtidig er det veldig bra at det legges til rette for at det fødes barn i Norge for demografien vår, og at det ikke blir et bittert valg mellom å få barn og å ta utdannelse.
Norske studenter ligger også i topp på arbeid samtidig som man studerer. Det fører for noen til at studier tar lengre tid. Dette er ikke nødvendigvis i seg selv et problem. Det hadde vært en stor fordel om studenter stort sett fikk prøve seg i arbeidslivet i oppgaver som er relevante for studiene. Dessverre er det for mange ikke relevante jobber det går i, hovedsakelig for å dekke kostnadene til livsopphold eller studier. Eurostudentrapporten viser at selv om vi har svært gunstig studiestøtte i Norge, dekker det ikke mer enn 40% av utgiftene. Og norske studenter dekker større deler av kostnader under studier med egne arbeidsinntekter enn i andre nordiske land. Eurostudent viser at norske studenter som anser studier for å være den primære aktiviteten, studerer relativt sett mer intensivt sammenlignet med deltidsstudenter, i forhold til andre land.
Konklusjonen bør heller være at det vi vet om hvorfor norske studenter har høy gjennomsnittsalder i Norge er viktig og bra. Og at forholdet mellom studier og pensjon bør forbedres. Slik at lengre studier også gis bedre sikkerhet for en rimelig pensjon. Norge er godt tjent med et høyt utdanningsnivå generelt sammen med små lønnsforskjeller. Det er likevel viktig at man ikke blir straffet økonomisk for å ta en nyttig høyere utdanning. Samtidig bør studiestøtten fra Lånekassen sammen med studentvelferd og studentboliger gi bedre grunnlag for studenter som ønsker det å konsentrere seg om å studere med høy progresjon heller enn å jobbe seg inn i hva som i realiteten er deltidsstudier.
Til debatten om vi har behov for høyt kvalifiserte og en godt utdannet befolkning legger jeg gjerne til at det er bra for økonomien, både for individuelt og kollektivt, samtidig som det er mer enn et økonomisk gode for Norge! Det er et kulturelt, demokratisk og samfunnsmessig gode av svært høy verdi. Det ville vært pussig om Norge skulle stikke ut en strategi om å senke utdanningsnivået vårt stikk i strid med strategiene til EU, USA og BRIK-landene, som alle sikter på å øke andelen i sine land forbi norsk nivå innen 2020.
