; "<b>STUDENTER PÅ BØRS:</b> Finansstudentene Sigurd Dons (til venstre) og Fabian Harang mener Lånekassens forslag og nye regler for studiestipend straffer studenter som velger å jobbe ved siden av studiene.")
STUDENTER PÅ BØRS: Finansstudentene Sigurd Dons (til venstre) og Fabian Harang mener Lånekassens forslag og nye regler for studiestipend straffer studenter som velger å jobbe ved siden av studiene.
– Straffer studentene
I dag kan studenter tjene ubegrenset på aksjer og fond og samtidig få maksimalt stipend fra Lånekassen. Det vil det foreløpige statsbudsjettet for 2012 sette en stopper for.
– Det er et utrolig dårlig forslag. Det vil straffe studenter som jobber ved siden av studiene, sier nestleder i Unge Aksjonærer og finansstudent ved Handelshøyskolen BI, Fabian Harang.
I det foreløpige statsbudsjettet for 2012 foreslås det at stipend og lån til utdanning også skal behovsprøves mot kapitalinntekten man får av aksjer og fond. Det betyr at om du tjener over 145 400 kroner i året blir deler av stipendet gjort om til lån. Slik ordningen er nå kan man tjene ubegrenset mye på fond og aksjer uten at det går utover stipendet.
– Forslaget innebærer at det bevilges 10 millioner kroner mindre til stipend for høsten 2012, sier fungerende informasjonsdirektør i Lånekassen, Solbjørg Sørensen.
Det er likegyldig om man når grensen med kapitalinntekt eller vanlig inntekt.
– Noen flere vil få redusert stipendet på grunn av inntekt og noen færre vil få redusert stipendet på grunn av formue, men vi har ikke oversikt over hvor mange studenter som berøres, sier Sørensen.
– Skritt i feil retning
Finansstudent Harang mener forslaget vil hindre studenters muligheter til å få nyttig erfaring ved siden av studiene.
– Det begrenser muligheten for studenter for å få nyttige kunnskaper om fond og aksjer. Om du studerer finans lærer du like mye ved å jobbe med aksjer som ved å lese om det, sier han.
Finansstudent og fungerende leder for Børsgruppen Aktie på BI, Sigurd Dons, mener forslaget er et skritt i feil retning.
– Når prisstigningen i samfunnet ikke har korrelert med summen studenter får i lån og stipend kan man ikke hindre studenter i å tjene penger ved siden av studiene. Vi blir fattigere og fattigere, og hvis man da skal sette større begrensninger på hva man kan tjene ved siden av vil det bare bidra til å senke levestandarden til studentene, sier Dons.
– Rettferdig fordeling
Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Ellen Carine Smogeli, mener forslaget vi bidra til en mer rettferdig fordeling av stipendmidler.
– Den foreslåtte endringen vil bidra til en mer rettferdig fordeling av stipendmidlene fordi behovsprøvingsgrunnlaget mot stipend fra Lånekassen blir mer fullstendig, sier hun.
Hun mener kapitalinntekter i stor grad vil bestå av midler som er disponible, og vil medføre at søkerens likviditet er bedre enn for personer uten kapitalinntekter.
– Behovsprøvingen begrenser kun hvor stor andel av lånet som kan omgjøres til stipend. Det vil ikke påvirke hvor mye penger man har å rutte med under studiene fordi søkeren kan velge å ta opp fullt lån, sier Smogeli.
Tvinges ut på jobbmarkedet
Harang mener dagens studenter er i en situasjon hvor de er nødt til å jobbe ved siden av studiene.
– Når man får et stipend på 6800 kroner i måneden og man har en gjennomsnittlig leiepris på rundt 7000 kroner i måneden i Oslo, så er jo studenter nødt til å jobbe ved siden av studiene. Og når du bare kan jobbe for 145 400 kroner i året ender du opp med en årsinntekt på 240 000 kroner. For å sette det litt på spissen er det nesten like mye som du får om du er arbeidsledig, sier han.
Harang mener forslaget også hindrer studenter i å bidra i samfunnet.
– Staten oppfordrer deg til ikke å tjene penger, og det er et problem. At man ikke skal belønnes for å bidra til samfunnet ved å jobbe eller investere i aksjer eller fond. Det å investere i aksjer er også å bidra med verdiskaping.
– Mener du at kapitalinntekt ikke bør være en del av beløpet man kan ha som inntekt for å få maksimalt stipend?
– Det er jo klart at dersom du har for høy inntekt, så trenger du ikke stipend og lån, men det burde hvert fall ligge til rette for at man kan tjene 300 000 kroner totalt i året. Det er klart at de burde heve grensen for hvor mye man kan tjene ved siden av stipend og lån. Men kapitalinntekt bør ikke være en del av denne summen.
– Hvorfor ikke?
– Inntekter fra fond og stipend ikke er forutsigbare og om man investerer i fond eller får fond i gave som gir avkastning, bør ikke det gå utover stipendet, sier han.
Smogeli i Kunnskapsdepartementet tror ikke endringen vil ha noe å si for de fleste studenter.
– Studenter flest har svært lave beløp i kapitalinntekter. Forslaget innebærer at noen flere får omgjort stipend til lån på grunn av inntekt mens noen færre får omgjort stipend til lån på grunn av formue, sier hun.
Hun sier det i stor grad er den samme gruppen som i dag behovsprøves mot formue som vil påvirkes hvis behovsprøving mot kapitalinntekt innføres. I de fleste tilfeller vil høy formue også generere høye kapitalinntekter. Derfor har Kunnskapsdepartementet også oppjustert formuesgrensen ekstraordinært.
Nordis Tennes • Hans J. Skjong • Sébastian Dahl (foto)7 kommentarer
Hva om man realiserer tap i aksjer, kan man da ha mer lønnsinntekter uten å bli straffet?
Hva med salg av bolig? Hva med arv? Hva med utleie av rom i egen leilighet/fremleie?
... er vel mye mer enn kjøp og salg av aksjer og fond som går som kapitalinntekt/-tap.
Lånekassen: ikke for folk som klarer å spare og plassere penger fornuftig. Og skulle man være så (u)heldig å finne en ektemake/samboer med felles barn som har litt formue, skal en ei heller få stipend, men ende opp med et personlig høyere lån, som også vil henge ved deg som person ved en eventuell skilsmisse.
Jeg startet egent firma ved siden av studiene og har dermed ikke fått stipend pga. at jeg har tjent for mye. Imidlertid er alt av inntekter blitt investert videre i firmaet, så lønn er ikke tatt ut. Men dette tas ikke høyde for av Lånekassen pga. at det er et enkeltpersonsforetak. Man burde heller legge til rette for studenter som starter firmaer enn studenter som har kapitalinntekter fra aksjemarkedet. Sistnevnte bidrar i langt mindre grad til verdiskapning, og shorting, credit default swaps, osv. (som neppe disse studentene driver med, men uanset) er ikke i mine øynene verdiskapning i det hele tatt.
"– Den foreslåtte endringen vil bidra til en mer rettferdig fordeling av stipendmidlene fordi behovsprøvingsgrunnlaget mot stipend fra Lånekassen blir mer fullstendig, sier hun."
Helt enig. Hvorfor skal inntekter fra aksjespekulering være unntatt, mens en vanlig jobb ikke er det? Reglene bør gjelde for alle, de som har inntekt over grensen pga. at de har arvet fond eller har kapital til å tjene så mye på aksjer er neppe de det står verst til med.
Nå er det jo vesentlig forskjell på enkeltpersonsforetak og andre typer foretak. Med enkeltpersonsforetak kan din private økonomi blandes med firmaets økonomi så det er en god grunn til at dette ikke tas høyde for av Lånekassen.
Det er jeg fullt klar over, og etter nye revisorregler kom i vår har jeg lagt om til AS. Imidlertid er det vanskelig å starte et AS som student pga. krav om 100 000 i egenkapital (ser dette skal senkes til 30 000 i 2012). Siden firmaets økonomi og privatøkonomi har blitt holdt 100 % atskilt selv om det er enkeltpersonsforetak kunne det vært lett å bevise for Lånekassen at inntekten ikke har blitt tatt ut.
Uansett, det bør være slik at studenter kan tjene mer på all type jobbing inkl. aksjer, i stedet for at man blir straffet for å jobbe på andre måter. Det er vel dette Lånekassen har tenkt på, at det er urettferdig. Imidlertid burde de ikke stoppet der, men fortsatt med å øke grensen til f.eks. 300 000 som personene i artikkelen ønsker, noe jeg er helt enig i. Forhåpentligvis vil denne debatten føre til at vi får opp grensen for all type jobbing, selv om jeg tviler på at det kommer til å skje i nærmeste fremtid...
Politkerne er idioter som ikke skjønner hvor det skal strammes inn! Ja, vi har en voksende eldrebølge, og vi må ta høyde for dette, men hvordan i all verden kan løsningen være å frata penger fra dem som skal sikre videre vekst i fremtiden? Vi er et av de landene i Europa med høyest sykefravær, og et av de landene som utbetaler mest stønader til personer som ikke klarer å jobbe grunnet plager osv. Dette tallet er unormalt høyt i forhold til hvor godt vi i Norge har det, og er vesentlig høyere enn i Øst-Europa hvor levestandarden er betydelig lavere. Det er vel her det bør strammes inn og regelverket skjerpes!?
Utdanning er selve fremtiden og mulighetene Norge har, hvorfor klarer ikke politikerne å innse dette? Stipend er det som gjør at folk får de mulighetene man ønsket at alle nordmenn skulle ha (jfr. velferdsstaten). Tror politikerne virkelig at insentivet til å ta høyere utdanning blir høyere med en slik ordning? Det er på tide å innse at innsnevringene må skje på andre felter enn utdanning!
Kanskje på tide å innse hvor dette stipendet som du "får" kommer fra, det er dine skattepenger. Våkn opp!
