; "<b>KRITISK:</B> FrPs Tord Lien er kritisk til Tora Aaslands (t.v.) omlegging av forskningsfondet. I midten statssekretær Kyrre Lekve.")
KRITISK: FrPs Tord Lien er kritisk til Tora Aaslands (t.v.) omlegging av forskningsfondet. I midten statssekretær Kyrre Lekve.
Statsbudsjettet 2012
Kritisk til nedleggelse av forskningsfondet
FrPs Tord Lien mener forskningsfondet blir en politisk risiko med regjeringens foreslåtte omlegging.
Sist oppdatert: 13.08
- At Forskningsfondet hadde en økonomisk risiko visste vi i 1999, da det ble opprettet. Nå blir det i stedet en politisk risiko og jeg kan ikke forstå at det er bedre enn den økonomiske risikoen som var før. Økonomisk risiko gir forskningen en større frihet til å være fristilt fra politikken, sier Fremskrittspartiets Tord Lien.
I statsbudsjettet for 2012 legger regjeringen seg på en tilnærmet nullvekst i forskningsbevilgningene. Dette blir ikke tatt godt i mot i forsknings-Norge.
- Vi er helt i toppen hva gjelder bevilgning til forskning. Aldri har vi bevilget mer penger til forskning og utdanning enn i år, sier Jens Stoltenberg til NRK.
–Utfordringene som Norge står overfor kan bare løses ved å satse på forskning og kompetanse. Det er derfor svært skuffende at Regjeringen innenfor rammene av et stramt budsjett ikke vil investere i kunnskap, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
Svikter på klima
Forskningsrådet trekker frem klimaforskningen som et omårde hvor regjeringen har sviktet.
–Selv med et stramt budsjett synes jeg det er både alvorlig og skuffende at det ikke gis midler til en opptrapping av den klimarelaterte forskningen. De globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Vi trenger mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse, sier Forskningsrådets leder Arvid Hallén.
–Regjeringen tok selv initiativet til utredningen «Klima 21» om videre satsing og har senest denne uken slått fast at Norge skal være en ledende nasjon i klimakampen. Det er dokumentert store, akutte kunnskapsbehov ikke minst på tilpasning til endret klima, påpeker Hallén.
Uklart rundt forskningsfondet
I statsbudsjettet legger regjeringen ned forskningsfondet. Grunnen til at fondet legges ned er i følge statståd Tora Aasland at fondets avkastning de neste årene ville blitt betraktelig mindre på grunn av rentenivået.
Regjeringen sier de skal videreføre avkastningen fra fondet gjennom vanlige budsjettbevilgninger.
Simen Tallaksen • Gabriel Steinsbekk • Lars Heltne • Lars Thorvaldsen • Helle Gannestad (FOTO)4 kommentarer
Jeg mener faktisk følgende: Takk og pris for at regjeringen avvikler forskningsfondet, denne finansieringskonstruksjonen som de borgerlige innførte for vel ti år siden. Forskning er for viktig til å være prisgitt svingninger i rentemarkedet. Nå kommer det inn på en synlig og offensiv måte på statsbudsjettet. En sektor med tro på seg sjøl må ikke være redd for å bli en del av statsbudsjettdebattene. Det er langt å foretrekke framfor å være prisgitt uforutsigbare svingninger i rentenivået.
Fond er gøy når avkastningen er god. Da kommer det mange friske penger og det oppleves som forutsigbart. Verre er det når avkastningen blir negativ. Da kommer det ingen penger og fond er ikke like gøy lenger.
Vi mener det er en umulig situasjon at det er rentenivået som skal bestemme hvor mye vi skal investere i forskning – særlig i en sektor som er spesielt avhengig av langsiktige og forutsigbare rammer.
Hva med den forutsigbarheten og sunne avstanden til myndighetene som lå i fondsordningen? Jeg er redd for at det å "bli en del av statsbudsjettdebatten" kan føre til selvsensur fra forskerstanden. I tillegg virker ikke forskning å være spesielt prioritert på stortinget, noe som kan føre til at for mye penger blir bevilget til "moteriktig" forskning som på sikt kan vise seg å gi lite resultater.
Noen som vet hvordan dette er finansiert i andre europeiske land?
Til Ikke stortingspolitiker: Problemet med fondsstrukturen er at den verken gav den avstanden eller forutsigbarheten som man gjerne skulle ønske. Uavhengig av intensjonen da det ble startet eksemplifiserer dagens situasjon problemet: Man må bevilge 30 milliarder kroner for å kompensere for bortfallet av renteinntekter. Det er en politisk avgjørelse om man ønsker å flytte disse pengene inn i fondet. I tillegg viser det faktum at man trenger slike summer (bare for å år vel og merke) at den langsiktigheten man hadde ikke lenger er en realitet.
Ved å flytte pengene til poster på budsjettet er det mye synligere hva pengene går til og hvor det eventuelt gjøres kutt, fremfor nå hvor en flytter andre utgiftsposter (slik som nå: EU-kontigenten) inn i fondsavkastningen.
Et tenkt eksempel er selvsagt at renten går mye opp om ti år (slett ikke usannsynlig) og at dermed avkastningen fra fondet (som måtte kompenseres med mange milliarder) nå gir en voldsom økning i forskingsmidlene. I dette tilfellet ville en tre prosent økning på renten føre til en økning på utbetlingene i 2022/2023 på 900 millioner for fondet. Og det er bare for årets økning. Det resterende fondet kommer selvsagt i tillegg. Og det hadde nok mange likt, men er nok en noe urimelig måte å forvente budsjettsvekst på. Jeg tror heller ikke det hadde vært politisk mulig og da er man i samme situasjon: gir fondet egentlig den langsiktigheten mange ønsker?
