; "<b>MASTER LØNNER SEG:</b> BIs arbeidsmarkedsundersøkelse viser at skolens bachelorstudenter i siviløkonomi tjener 79 000 kroner mer i året dersom de tar mastergrad.")
MASTER LØNNER SEG: BIs arbeidsmarkedsundersøkelse viser at skolens bachelorstudenter i siviløkonomi tjener 79 000 kroner mer i året dersom de tar mastergrad.
FOTO: Robin Røkke Johansen
Master gir 79 000 kr mer i lønn
Å ta master eller ikke ta master, det er spørsmålet landets studenter før eller siden må ta stilling til. For siviløkonomer er lønnforskjellen på 79 000 kroner, viser BIs arbeidsmarkedsundersøkelse.
Undersøkelsen viser at lønnsforskjellen mellom bachelor- og masterstudenter i siviløkonomi er på 79 000 kroner. Tallene gjelder for studentene som avsluttet sine studier i 2010.
–Vi ser at en stadig større andel fra de treårige bachelorstudiene ønsker seg en master, men ikke alle er kvalifiserte, enten grunnet faglig bakgrunn eller nivå på karakterene. De unge ser at de trenger en mastergrad for å få de mest spennende jobbene, sier direktør for masterstudier ved Handelshøyskolen BI, Ann Kristin Helgeland Calisch til nettavisen Hegnar Kvinner.
Hun forteller at 70-75 prosent av siviløkonomistudentene velger å gå videre på BIs masterstudium.
Suksess uten master
Ved Norges Handelshøgskolen i Bergen (NHH) tar derimot hele 98 prosent av studentene mastergrad.
–Men slett ikke alle tar mastergraden hos oss. Noen tar den ved en prestisjeskole i utlandet - men så å si ingen tar den ved andre norske høyskoler, sier Kjetil S. Larssen, konstituert studiesjef ved NHH
Det finnes også de som ikke følger strømmen og som oppnår suksess allikevel. En av dem er Lars Kristian Kildahl (28), som topper E24s liste over Norges største ledertalenter.
–Jeg vurderte det slik at jeg totalt sett ville stå sterkere med noen års jobberfaring som corporate-medarbeider i Enskilda, for deretter eventuelt å ta en mastergrad ved et utenlandsk universitet, enn om jeg hadde fortsatt fem år på NHH i Bergen, sier Kildahl.
Han kommer med følgende råd til studenter som er usikre på hva de skal velge.
–Isolert sett vil nok en master alltid være å foretrekke fremfor en bachelor. Men jeg tror nok en kombinasjon av bachelor, litt arbeidserfaring og påfølgende master er et bedre alternativ enn en master direkte fra samme utdanningssted. Når det er sagt, så er det nok mange som aldri kommer seg tilbake på skolebenken igjen når de først har begynt å jobbe.
Eirik OmvikEn kommentar
Arbeidserfaring er vel så bra, og som sagt kanskje bedre med det i tillegg til en master. Men så er det bare det da, å få jobben med en bachelorgrad som gir deg denne arbeiderfaringen. Flere ganger maser bedrifter om at de ønsker utdannnede med master, men at de også ønsker flere med bare en bachelorgrad. Problemet er at det følger ikke jobber med ønskene. Et klassisk eksempel er en tverfageliggard som industri ber om, og universitene følger etter. En student kan tenke at det er vel så bra. Men når man så er ferdig så har ikke industrien jobber. Eller rettere sagt ansetter de som regel heller en med spisskompetanse. Så jeg kan forstå når studenter blir forvirret over bachelor eller master. Hva er best? I tillegg om man er så heldig å får en jobb etter bachelor begynner man å tjene penger, mens de som tar master går enda 2 år på skole og opparbeider seg mer studielån. Det vil ta dem ca 10 år å tjene inn forskjellen man har. (Bachelor ca. 350000, master 90000 mer ,men med 100000 mer i studielån). Så er lønnsforskjellen verdt en master?
