Frafallsprosenten hos studenter innen samfunnsfag, humaniora og matematiske og naturvitenskapelige fag er fortsatt 30 prosent, like høyt som før kvalitetsreformen.

2011-09-09

Kunnskapsdepartementets kvalitetsreform fra 2003 hadde som mål å forbedre studiekvaliteten på samtlige institusjoner for høyere utdanning i Norge.

– Reformen har ikke greid å gjøre noe med andelen som slutter helt. Det er ingen forskjell i andel av de som slutter, men det er en nedgang i de som skifter fra det universitetet de begynte på, forteller Forsker Elisabeth Hovdhaugen til Forskerforum.

Hun er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og har gjort en undersøkelse for å kartlegge kvalitetsreformens effekt på studenter.

Hovdhaugen baserer seg på tall fra studenter som påbegynte studiene i 1999, altså før kvalitetsreformen, og ett kull som begynte i 2003, det året kvalitetsreformen ble innført.

Prioriterer jobb

De som slutter påbegynte studier er ofte eldre studenter, studenter med dårlige karakterer eller lav sosial bakgrunn i følge Hovdhaugen.

– Vi vet fra tidligere studier at det er visse grupper som har større risiko for slutte i utdanning enn andre. Men det er ganske sammensatte grunnet til hvorfor folk slutter og vi har tidligere funnet at mange har fått seg jobb i stedet. Det virker som om det er mange utfordringer, men at det er én ting som har fått begeret til å renne over, sier Hovdhaugen.

Bør forske videre

– Disse tallene tar utgangspunkt i kull fra 1999 og 2003, og jeg mener det er for tidlig å trekke konklusjoner om kvalitetsreformen fra den tiden. Men jeg tar det som et godt innspill og mener at all forskning på dette er velkomment, sier Kunnskapsdepartementet (KD) til Forskerforum.

– Vi har andre mål på kvalitetsreformen som er positive. Vi har hatt en økning i studiepoengproduksjonen, særlig ved universitetene, og vi har hatt en kraftig økning i fullføring av egne utdanningsplaner, det vil si studentenes egne mål for fremdrift, sier KD

Bytter til profesjonsstudier

Både før og etter reformen er halvparten av avhopperne studenter som byttet studium, og de fleste av disse byttet fra universitet til høyskole, sier Hovdhaugen.

– Høyskolestudiene har ofte klarere mål enn en universitetsgrad. Begynner du på universitetet og tar forskjellige fag må du skape deg selv når du er ferdig, men studerer du til å bli lærer, sykepleier eller liknende, er det klart hva du skal bli fra første dag. Det handler om at man har mange alternativer i Norge, man må velge ett av dem og så bytter man om man ikke er fornøyd. Det er veldig flott at Norge har et fleksibelt system så man kan gjøre det. Det er som regel ikke bortkastet med ett år ekstra, sier hun.

Hovdhaugen forteller at norges utdanningssystem er veldig åpent og tillater hyppige studiebytter uten alt for store konsekvenser. Hun mener at dette er en av grunnene til at en så stor andel av bachelorstudentene ikke fullfører studiene.

– Fra andre studier vet vi at svært selektive læresteder har mye lavere frafall. Det er for eksempel rimelig å anta at juss og medisin sannsynligvis vil ha lavere frafall, sier hun.

Ikke universitetene sin feil

Hovdhaugen mener også at det ofte ikke er universitet som gjør noe galt, og at få studenter slutter eller bytter studium på grunn av universitetets feil.

– I en survey vi gjennomførte i 2005 fant vi at studentene ønsket forbedring av læringsmiljøet. Men bare 20 prosent av de som byttet og 30 prosent av de som sluttet sa at universitetet kunne gjort noe, så universitetets handlingsrom er ganske lite. Det er individuelle prosesser og kan henge sammen med at man har for svake forkunnskaper, at programmet er for tungt eller at man har fått en jobb, sier hun.

Heljar Havnes