Brukte 59 millioner på studentrekruttering - En av tre søkere ikke kvalifisert
Regjeringen har brukt 59 millioner kroner på å få flere søkere til lærerutdanningen. 37 prosent av søkerne var ikke kvalifisert.
De store reklamekampanjene «Gnist» og «Har du det i deg?» er regjeringens store satsning for å få flere studenter til å søke på lærerstudiet. Nå viser det seg at over tredve prosent av søkerne ikke når minimumskravene på studiet.
–Vi må spørre oss om så mye penger på en offentlig finansiert reklamekampanje heller kunne ha vært pløyd direkte inn i skolen for å gjøre selve læreryrket enda mer spennende, sier leder Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag til VG Nett.
Tilsammen er det brukt 59 millioner kroner på det myndighetene har kalt tidenes reklamekampanje. Kampanjen har vunnet flere kampanje- og reklamepriser.
–Jeg får reaksjoner fra lærere og lektorer som er skeptiske. Så mye penger på en reklamekampanje som dette viser vel at man hittil har drevet en feilslått politikk for å rekruttere nok lærere, sier Paulsen.
Tall fra Samordna opptak de siste tre årene viser at 4316 av de søkerne som har hatt lærerstudiet som førstevalg ikke er kvalifisert. Totalt har det vært 11487 søkere til studiet.
Fornøyd minister
Høyere utdanningsminister Tora Aasland er likevel fornøyd med regjeringens satsning.
–Jeg vil med rak rygg og stolthet si at satsingen på dette har gitt lærerrekrutteringen et løft og yrket en hevet status. Gnist-kampanjen legger til rette for at får flere gode lærere i årene fremover, sier Aasland til VG Nett.
Hun forsvarer pengebruken, og er ikke bekymret for at en av tre søkere ikke er kvalifiserte.
–Det er færre som ikke er kvalifisert til lærerstudier enn til andre sammenlignbare profesjonsutdanninger, sier hun.
Gabriel Steinsbekk3 kommentarer
Bare det at man sliter med å få nok søkere til lærerutdanningen er i seg selv et tegn på at noe har vært galt med norsk skolepolitikk svært lenge. Når man skal ta mange års utdanning for å jobbe i et lavtlønnet yrke med dårlig status, der man i tillegg skal bli en slave for hver ny pedagogisk reform og knapt får tid til å gjøre annet enn å evaluere og skrive rapporter som ikke et menneske likevel leser, er det ikke rart at de fleste betakker seg for å velge en slik yrkesvei. Det er etterhvert blitt et så stort fokus på hvordan og ikke hva elevene lærer at det knapt går an å gjøre noe naturlig og impulsivt i undervisningssituasjonen lenger. Hver gang noe viser seg å være galt med norsk skoleungdoms kunnskapsnivå eller oppførsel får skolen og lærerne skylden. Hvem iallverden vil ta på seg å gjøre en slik jobb dersom man er dyktig og har andre alternativer innen rekkevidde? Dessuten tror jeg mange unge studenter går med en følelse av at det er på skolen lysten til å lære drepes snarere enn utvikles, og dermed har liten respekt for skolen som arbeidsplass. De flinke elevene er jo nettop de som skolen neglisjerer grovest. Hvordan kan man da forvente at disse skal velge å bli lærere? Bruk pengene på å sørge for at læreryrket blir atraktivt, ikke på å få det til å se slik ut. Sannheten går uansett opp for studentene lenge før de blir yrkesaktive.
Jeg kan være enig at mye ikke er så bra i skolesystemet. Alle de nye reformene, papirarbeid, undersøkelser og tester. Men man kan ikke lenger si at det er lavtlønnede yrker man snakker om. En adjunkt begynner med en minstelønn på på 361400 kroner (4 års utdannelse), lektor har 395700 (integrert 5 år) og lektor med opprykk 409700 (master 5 år + PPU 1 år, 6 år). Man får samtidig fast økning i lønnen ettersom man arbeider. Maksimalt kan man tjene med 16 års annsinitet som lektor med opprykk 518000 kroner, som jeg synes hvertfall ikke er betegnet som lavlønnet.
Jeg er enig i at lektorer ikke er dårlig lønnet, men hvis man vil øke mengden søkere i toppsjiktet er det eneste som virkelig nytter å sette opp lønna. Jeg blir irritert hver gang høyre er ute og skal øke kravene ytterligere. Det er tiltak som fjerner søkere fra bunnen uten å legge noen til i toppen, og det er bare lat symbolpolitikk. (På lang sikt vil jo selvsagt slike tiltak føre til at det blir så få lærere at konkurransen skoler imellom ville presset lønnen oppover, men det går jo an å løse problemer før man skaper dem.)
Jeg skulle dog likt å se forslag til hvordan man kunne brukt 60 milloner ute på skolene. Det blir ikke mye penger til hver skole når det skal fordeles utover, og det vet Gro Elisabeth Paulsen godt. Jeg synes regjeringen fortjener ros for i det hele tatt å ha fått til noe med så lite penger. GEPs uttalelse er lite konstruktiv, på grensen til smålig.













