Lagmannsretten har slått fast at en jusstudent ved UiT må avgi et nesten 300 år gammelt løfte for å motta vitnemålet sitt.

2011-04-27

Av samvittighetsgrunner nektet en student ved Universitetet i Tromsø å avgi et kandidatløfte fra 1736 som er fastsatt i eksamensreglementet. Men han slipper ikke unna.

Med Det juridiske fakultet ved UiT som motpart, endte saken i rettssystemet. I tingretten ble det nederlag for jusstudenten.

Nå har lagmansretten fastslått at UiT har opptrådt korrekt. Det melder NRK.

Manglende lovhjemmel

Reglementet ved UiT krever at kandidatløftet må avgis ved håndtrykk før vitnemålet blir overlevert. Løftet av 10 februar, 1736, er som følger:

«Aldri vitende at ville vige fra Rett og Rettfærdighed, mindre raade nogen til ufornødne Processer eller i andre Maader med sine Raad befordre nogen urettvis Sag eller Intention»

Jusstudenten mener det ikke er tilstrekkelig lovhjemmel for å holde tilbake vitnemålet, og anfører videre at reglene om myndighetsbruk kommer til anvendelse i denne saken.

40 000 i saksomkostninger

Lagmannsretten hevder det er søkt å gi løftet en religiøs dimensjon som kan gi grunnlag for samvittighetskvaler. Dermed blir det en dyr affære for studenten som må ut med 40 000 kroner i saksomkonstninger.

Dekan Hege Brækhus ved Det juridiske fakultet setter pris på dommen.

–Vi er glade for dommen. Vi synes at løftet og undervisningen vi har i etikk, er viktig. Det er viktig at studentene fra de starter til de er ferdige, er klar over at de har forpliktelser, sier Brækhus.

Sjur Øvrebø