UiO har intensivert jakten på juksemakerne. Institutt for informatikk har selv utviklet et program som skal avsløre studentene hvis de er uærlige.

2011-04-02

UiO har fått mye oppmerksomhet etter at det ble kjent at tallet på studenter som blir tatt for juks og plagiat ved universitetet aldri har vært høyere.

Selv hevder UiO at rekorden skyldes en økt innsats for å ferske fuskerne. Studiedirektør Monica Bakken avslører noen av metodene universitetet benytter seg av.

– Vi har mange innfallsvinkler for å unngå og å avsløre juks. Vi bruker plagieringskontrollverktøyet Ephorus på utvalgte eksamener hvert semester, i tillegg til våre skarpe sensorer, forteller hun.

Ephorus er et tekstgjenkjenningsprogram, som sammenlikner oppgavebesvarelsen din med tidligere eksamensbesvarelser og dokumenter som ligger ute på nettet. Finner programmet stor likhet mellom din og noen andres tekst, kan du bli tatt for plagiering.

I tillegg brukes muntlige eksamener og veiledning for å avdekke juks på eksamener med større oppgaveinnleveringer.

– Muntlig eksamen er en utmerket måte å avsløre juks fordi det som regel raskt blir klart for sensorene om dette er en oppgave studenten selv har jobbet med. Veiledningen krever at studentene gjør rede for framgang, problemstillinger, osv. og da skal også godt gjøres å snike seg unna, sier Bakken.

Studentene smartest?

Line Marie Madsen går første året på Informatikk:design, bruk, interaksjon ved UiO. Hun tror ikke universitetets metoder for å ta jukserne alltid fungerer.

– Selv om UiO skryter av at de er så flinke til å ta jukserne, så tror jeg for eksempel studentene på informatikk er smarte nok til å skjønne hvordan de skal bruke andres arbeid uten å bli tatt for det, sier hun.

Madsen mener det er lett å jukse i programmeringsfagene på universitetet hvis man vil.

– Det er veldig lett å finne programmeringskoder på nettet, og gjøre dem til dine egne. Man bruker den samme strukturen, men endrer navnet og da kan man vanskelig bli tatt for fusk.

Hun har selv \"latt seg inspirere\" av oppgaver som har ligget ute på nett, men understreker at hun aldri har brukt så store deler av andres besvarelse at det føltes som juks.

Juks på informatikk

25 av 45 studenter som ble dømt for juks i 2010 gikk på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og studiedekan Annik Myhre innrømmet i ukas utgave av Universitas at det spesielt er informatikk-studenter som blir fristet til å kopiere andres arbeid.

For å ta jukserne har Institutt for informatikk utviklet et eget dataprogram, kalt Joly, som sammenlikner oppgavebesvarelser med hva tidligere studenter har levert inn. Mens Ephorus sammenlikner tekst, ser Joly på likheter i programmeringskoder.

– Joly rapporterer hvis noen leverer usedvanlig like koder. Men Joly er bare en varsler, det blir opp til faglærer å vurdere om studenten har jukset, forteller instituttleder Dag Langmyhr.

Langmyhr sier han ikke har hørt om noe tilsvarende program andre steder, og at det var derfor instituttet bestemte seg for å utvikle sitt eget.

Forebygging

Men Madsen er usikker på hvor rettferdige instituttets juksetiltak er.

– Mange kopierer halvveis fra andres oppgaver som ligger ute på nettet, men de hadde fått like mye hjelp hvis de hadde brukt instituttets veiledningstjeneste. Veilederne skriver nærmest oppgavene for deg, men da bruker de jo nye koder og du vil derfor ikke bli tatt for juks, forteller hun

Hun synes det ofte er uklart hvor grensene for juks og plagiat går. Studiedekan Annik Myhre sier fakultetet har prøvd å gjøre dette tydeligere for studentene den siste tiden.

– Vi prøver å undervise alle studentene tidlig i studieløpet om hva som regnes som juks og ikke, og snakker om riktig kildebruk og etikk på forelesningene, sier hun.

Ingrid Finess Evensmo • Skjalg Bøhmer Vold (foto)