Nei takk til populærvitenskap
Norske forskere prioriterer vitenskapelige artikler fremfor publisering i avis- eller fagblad. NTNU frister med penger for å snu trenden.
–Populærvitenskapelig publisering har klart lavere status enn vitenskapelig publisering. Stein Kyvik, forsker ved NIFU.
En undersøkelse gjort av Svein Kyvik og Peter Bentley ved forskningsinstituttet NIFU, viser at seks av ti norske forskere ikke har skrevet noe populærvitenskapelig for aviser eller fagblader fra 2005 til 2007, skriver Universitetsavisa.no
Men dette betyr ikke at forskerne skjermer seg helt fra det brede publikum. Kyvik mener det finnes andre måter å bidra på for de som ikke vil popularisere egen forskning.
– En del forskere formidler forskningen til allmennheten blant annet gjennom intervjuer i media, sier Kyvik.
– Har lavere status
Universitetene er lovpålagt å formidle forskningen, men forskerne må stille opp hvis formidlingsmålene skal nås. Formidling blir fort nedprioritert når mesteparten av arbeidstiden går med til forskning og undervisning for vitenskapelige ansatte.
– Populærvitenskapelig publisering har klart lavere status enn vitenskapelig publisering, påpeker Kyvik.
Kyvik mener dette er en av hovedårsakene til at forskerne nedprioriterer formidling i aviser og fagblad.
I tillegg får ikke forskerne noen publiseringspoeng eller honorarer for å forklare Ola Nordmann hva ens forskning innebærer.
Men sammenlignet med de andre nasjonene i undersøkelsen, kan norske forskere slå seg forsiktig på brystet. Av 13 land ble Norge kun slått av Hong Kong. I løpet av den undersøkte treårsperioden hadde norske forskere et publiseringsgjennomsnitt på to artikler per forsker, mens gjennomsnittet for alle de 13 landene var på 1,6.
Institusjoner som sliter med å få de ansatte til å popularisere egen forskning, kan imidlertid rette blikket mot NTNU i Trondheim.
Lokker med 200.000 kroner
Det medisinske fakultet ved NTNU har tatt grep for å gjøre forskningen tilgjengelig for flere enn medisinere. Som eneste fakultet gir de instituttene penger for synlighet i media. Samtidig står nå formidlingskurs som en obligatorisk del av doktorgradsløpet, ifølge Universitetsavisa.no.
Fakultetet stiller med en årlig pott på 200.000 kroner til fordelig på instituttene med best uttelling i avisspalter og sendeflater. Men ordningen møter også motstand blant forskerne.
For noen frister det ikke å skulle hamle opp med gravende journalister. Andre reagerer på at kronikkskriving eller ekspertuttalelser til mediene skal sidestilles det møysommelige arbeidet med en vitenskapelig artikkel.
Stipendiat Lise Tuset har vært mye i mediene de siste årene med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Hun opplever å bli fulgt med kritiske øyne av sine kolleger.
– De reagerer ikke på selve medieoppslagene, men at man får kreditt for dette på lik linje med uttelling for en vitenskapelig artikkel.
Blogger om forskning
I følge Lene Christin Olsen ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, må den moderne forsker bruke mediene.
– Synlighet i media oppleves som en nødvendighet, og som en stadig mer naturlig del av en forskers hverdag.
Dekan Stig Slørdahl blogger jevnlig på forskning.no som en del av fakultetets formidlingsstrategi.
– Formidling er ikke noe som bare gjelder oss, det er et økt fokus på hele NTNU. Men vi var tidlig ute med å ta formidling på alvor som en del av vårt samfunnsoppdrag, forteller Slørdahl.
Samtidig innrømmer Slørdahl Det medisinske fakultet har noen fordeler i forhold til medieoppmerksomhet – medisin og helse er et populært tema i media og etterspørselen etter «eksperter» er stor.
sjur.øvrebø@universitas.no
Sjur ØvrebøFakta
En kommentar
The underlying assumption by which they intend to raise popular articles, namely that research is mainly motivated (or should be motivated) by the wish to earn some ``poenger'' (for popular articles in this context) is on the same niveau of argument as to say that studying is mainly about the "production" of ETCS credits and teaching is about to produce "finshed" students.













