Statsråd Aasland lanserer et barometer, og det skal ikke måle trykket i luften, men på norsk forskning.

2011-03-18

Det har blitt etterlyst en analyse av hva som skal til for at norske universiteter klatrer på de internasjonale rangeringene. Dette ønsker imidlertid ikke statsråd Tora Aasland.

I følge Universitetsavisa, er Aasland redd for at universitetene må tvinge fram en ensretting i forsøk på å tilpasse seg rådende rangeringer.

Forskningsbarometeret

Torsdag åpnet hun Vitenskapsåret 2011 med konferansen ”Kunnskap for fremtiden”. Her presenterte hun regjeringens egne ranking – Forskningsbarometeret.

– Forskningsbarometeret skal brukes til å følge med på utviklingen i norsk forskning, til å skape debatt og til å gi oss et godt kunnskapsgrunnlag for forskningspolitikken.

Det sier Aasland i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet (KD).

– FoU-innsatsen [Forskning og utviklingsarbeid] over statsbudsjettet har økt de senere år. Forskernes gjennomsnittlige produktivitet – i form av publisering – har også økt. I det store og hele skårer norsk forskning godt, målt opp mot sine naboer, mener Aasland.

Forbedringspotensiale

Fagerbergutvalget er et ekspertutvalg for god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning, nedsatt av regjeringen. 1. mai legger utvalget fram en rapport om norske forskeres produktivitet og kvalitet.

– Den [Forskningsbarometeret] skal vise et tverrsnitt av tilstanden i norsk forskning, og vil være komplementær til hva Fagerbergutvalget vil presentere, sier Aasland til Universitetsavisa.

Forskningsbarometeret skal bidra til å måle trykket i norsk forskning. Den skal også fungere som et kontrollsystem for Kunnskapsdepartementet (KD) i dialogen med sine universiteter og offentlige høyskoler. Dersom barometeret viser lavtrykk, vil det bli tatt opp i de årlige etatsstyringsmøtene med eieren, slik at institusjonene får høre det.

Barometeret viser at alle universitetene har områder de kan bli bedre på og spør om de norske universitetene er gode nok.

– Forskingsevnen må styrkes ved de nyeste universitetene våre, men det er studiekvaliteten vi må følge med på for breddeuniversitetene. Dette er ikke bare viktig for at universitetene skal utføre sine nasjonale oppgaver, men også for at de skal kunne hevde seg internasjonalt, sier Aasland melder På Høyden.

Har vi kunnskap for fremtiden?

Barometeret er å finne på nettsiden forskningsbarometeret.no. Her stilles spørsmålet: Har vi kunnskap for fremtiden?

– I dag utdanner vi framtidas arbeidskraft og legger grunnlaget for framtidas forskning, innovasjoner og næringsveier. Prioriteringer som gjøres i dag, kan derfor påvirke hva vi skal leve av i framtida.

Tiril Kyrkjebø