Vi får bare vente på Høyesterett her. Norske akademikere har ikke råd til å tape denne kampen. Det handler om fremtiden til norske universiteter, den akademiske friheten og hele universitetskulturen som er under angrep fra byråkratveldet og kontorsjeferiet.

Med som kom frem i rettssaken er det grunn til å spørre seg hvorfor UiO ikke har sparket helt andre personer, bl.a. en som i intervju med Universitas innrømmet å ha omtalt kolleger som "gærninger" og "pip-pip" og som i følge vitne i retten systematisk mobbet og svertet kolleger.

Nedkvitne-saken sier først og fremst veldig mye om UiO som institusjon og om maktmenneskene som besitter nøkkelposisjoner der. Dernest kan det også tenkes at saken sier ganske mye om det norske rettsvesenet. Jeg håper jeg tar feil vedr. det siste, og at Høyesterett gjenoppretter tilliten.

Det er da stor forskjell på å snakke sammen privat og være ufin på privaten og å sende ut e-poster til alle hvor en angriper alle.

Om en i tillegg møter opp i møter om hvordan få slutt på dårlig oppførsel så kan en ikke drive å sparke folk.

Om en da angriper alle i full offentlighet med grove personangrep og deretter ikke møter opp for å svare på hvorfor en oppfører seg slik, da begynner det å gå i retning av at avskjed er eneste mulighet?

Det er umulig å løse konflikter om den ene parten ikke ønsker å løse noe som helst. Det har Nedkvitne også forstått, enn noe litt sent.

Jeg håper likevel han får en tilsvarende stilling et eller annet sted, og gjerne ved UiO om en får løst dette skikkelig.

Det er da stor forskjell på å snakke sammen privat og være ufin på privaten og å sende ut e-poster til alle hvor en angriper alle.

Nei. Det er ingen som helst forskjell. Å påstå at systematisk mobbing fra instituttledelsens side mot ansatte på instituttets lunsjrom, i andres påhør, er mindre privat enn å sende e-post på instituttets epostliste, er latterlig. Det er akkurat like offentlig eller privat.

Leiinga sverta systematisk dei tilsette. I glassburet var det sverting og nedsetjande snakk om mellom andre Nedkvitne og Fuglestad. Det synest eg er illojalt. For meg verka det som om det var heilt greitt å gjera det. Ord som sprø, idiot i kombinasjon med hovudristing og latter var heilt vanleg.

Dette er ikke en "Nedkvitne-sak". Det er en Pharo-sak og en Bjørgum-sak. Det er Pharo og Bjørgum som bør sparkes fra UiO, ikke Nedkvitne. Det er nå bevist i retten, med vitneutsagn fra mange andre ansatte ved Historisk institutt, at Pharo og Bjørgum systematisk mobbet og trakasserte ansatte ved Historisk instituttet, bl.a. Nedkvitne, Fuglestad, Bruland m.fl.

"er mer privat" skulle det stå

Saken ble en Nedkvitne-sak i det han nektet å møte opp og delta i prosesser på arbeidsplassen.

Om andre har oppført seg ufint er egentlig helt på siden av det hele siden saken står og går på at Nedkvitne her har nektet å være med på å finne løsninger og samtidig har bidratt til å øke konfliktnivået.

Om andre har problemer håper jeg at dette blir ordnet opp i, i ordnede former, og ikke gjennom offentlig utsending av hatpost.

Nei, Nedkvitne ble sagt opp på grunn av innholdet i ytringene. Se www.uniforum.uio.no/nyheter/2011/02/jussprofessor-nedkvitne-bor-vinne.html

Bjørgum og Pharo bør dermed også sies opp. De har, i følge vitner i retten, systematisk, i instituttets offentlige lunsjrom, omtalt kolleger som "gærninger", "pip-pip", inkompetente, "idioter", "sprø" med mer. De har ingen som helst rett til å "innkalle" sine motstandere til sjikanøse utskjellingsmøter. Det kom også frem i retten hvordan Bjørgum saboterte en arbeidsmiljøundersøkelse som var besluttet av rektor (illojalitet mot ordre fra overordnede, brudd på tjenestepliktene?) og på ulovlig vis fikk en psykolog til å "utrede" Nedkvitne uten hans viten. Alt som kom frem i retten viste klart at avskjeden var ulovlig, og at det var helt andre personer som burde og bør sparkes.

En tanke demrer i jubileumsåret: Kanskje 200 år med UiO er nok? Dette er ikke en Nedkvitne-, Bjørgum- eller Phar(a)o-sak, men en UiO-sak. Jeg tviler ikke på at et sannsynligvis korrupt og/eller inkompetent rettsvesen er i stand til å frikjenne en maktinstitusjon som UiO, men det betyr ikke at UiO ikke har "blod" på hendene i denne saken.

Spørsmål til universitetsledelsen: Er det greit for instituttbestyrere å omtale ansatte ved samme institutt, på instituttets lunsjrom og i påhør av mange andre ansatte, som "gærninger", "pip-pip", inkompetente, "idioter", "sprø" og bruke latter og hoderisting i kombinasjon med dette som en mobbeteknikk?

Representerer instituttbestyrere som gjennom flere år oppfører seg på denne måten overfor professorer et arbeidsmiljøproblem for instituttet?

Bør instituttbestyrere som gjennom flere år oppfører seg på denne måten overfor kolleger sies opp fra UiO?

Bør det trekkes noen konklusjon gjennom at det nå er dokumentert at instituttledere ved IAKH/Historisk institutt oppfører seg på denne måten?

Bør de samme prinsippene som ble anvendt overfor Nedkvitne anvendes overfor professorene Bjørgum og Pharo, eller gjelder det ulike regler for disse?

Under behandlingen i Høyesterett bør man fokusere på om Nedkvitne har noen plikt til å delta på møter med slike personer som nevnt over, i en situasjon der Nedkvitne har legeerklæring på at slike møter vil være skadelig for hans psykiske helse. Det er svært tvilsomt. Jusprofessor og tidligere universitetsrektor ved UiB Jan F. Bernt har påpekt at professorer ikke kan "instrueres så lenge de oppfyller sine forpliktelser når det gjelder forskning og undervisning" og at Nedkvitne som professor som professor ikke har noen lojalitetsplikt overfor instituttledelsen.

www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/02/bor-til-hoyesterett.html

www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/03/er-uio-ei-eiga-akademisk-stamme.html

Det kan nå bli satt en sluttstrek for en langvarig og vanskelig personalsak, sier Bjørneboe.

Den personens frekkhet kjenner tydeligvis ikke grenser. Dommen er ikke rettskraftig, og det er ikke satt sluttstrek før saken er ferdigbehandlet i rettsvesenet (som skjer enten når Høyesterett har behandlet saken, eller hvis Nedkvitne avstår fra å anke - men Nedkvitne har sagt at saken blir anket). Det er forakt for retten å late som en ikke rettskraftig dom er punktum i saken. Mange jurister har gjort det klart at saken bør avgjøres av Høyesterett, ikke på lavere nivå.

Fornøyelig fortelling om en universitetsdirektør ved navn Ulvehi skrevet av filosofiprofessor ved UiO.

Uheldigvis for han med det lange engelske navnet som skriver så mye her, er dommen nå offentlig tilgjengelig. Dermed er det enkelt for alle å se at han snakker tull. Retten er IKKE enig i at Nedkvitne ble innkalt til møter for å overprøve ytringsfriheten. Retten finner IKKE grunn til å betvile at bekymring over konsekvenser for arbeidsmiljøet var den faktiske årsaken til disse møtene. Det er heller IKKE riktig at Nedkvitne ble sagt opp på grunn av enkeltuttalelser. Han ble sagt opp på grunn av at uttalelsene fortsatte og forstatte, og fordi han nektet å møte alle de som forsøkte å gjøre noe med det. "In defence of academic freedom" bør vurdere å skifte nick til "I will alaways check my facts before shouting in public".

Når Nedkvitne ikke fikk medhold i Borgarting lagmannsrett, så er all tillit til det norske rettsvesen borte. Her er det tatt parti med mobberne.

Det må da være en menneskerett å nekte å stille i sjikanøse utskjellingsmøter.

Det er alltid tragisk å bevitne folk som faktasjekkeren i aksjon - mennesker som ser ut til å legge til grunn at om en norsk domstol har uttalt noe, ja så er det sånt.

Jeg lurer meg på om samme vedkommende ser på oss jusstudenter/jurister som overmennesker? Han tillegger jo oss et usedvanlig klarsyn, og en nærmest overmenneskelig objektivitet.. ? Vet han ikke at dommere ofte kommer fram til resultat ut i fra magefølelse, for så å skrive en dom som fører fram til ønsket resultat?

Og er han ikke klar over at det finnes rikelig med eksempler på dommer fra Høyesterett, hvor utfallet er motsatt av hva både tingretten og lagmannsretten kom fram til?

I klartekst: Norske lagmannsrettsdomstoler er IKKE moderne utgaver av orakelet i Delfi.

Har en følelse av at Jan i tråden her, er den samme som Jan Eivind Myhre, i følgende debatt: universitas.no/magasin/55939/foydalherrene/hl:f%F8ydal En slags selvoppnevnt vaktbikkje fra miljøet rundt mobberne i Nedkvitnes gamle arbeidsmiljø, altså. (Eller en som av andre, mer uransakelige årsaker, debatterer veldig ivrig fra samme side av saken som nevnte mobbere befinner seg på.)

Jusstudent, det å beskrive det juridiske skjønnet som en prosess der dommere skriver det som passer ut fra privat magefølelse er en såpass ubehjelpelig form for bekvemmelighetsargumentasjon at det ser dårlig ut for deg på eksamen. Ehmm, det morer meg at du selv opptrer anonymt med største selvfølgelighet og samtidig er veldig opptatt av at jeg ikke skal få være det. Er det i det hele tatt noen som gidder å vurdere saklig argumentasjon som virkemiddel i diskusjonen på denne tråden her?

En seier for kvinner dette. Et nytt universitet vokser frem. Samarbeid og hygge.

En seier for kvinner dette. Et nytt universitet vokser frem. Samarbeid og hygge.

Er dette ironisk ment? Det er ikke mye samarbeid og hygge på IAKH. Det blir heller ikke mye samarbeid og hygge av å innføre et fryktbasert terrorvelde à la Stalin, der dissidenter risikerer oppsigelse og ingen vil tørre å ytre seg lenger (ytringsfriheten har allerede dårlige kår på UiO, jf. Aftenpostens artikler der ingen tør å stå frem med kritikk ved navn, hverken ved UiO eller HiO).

Takk til Universitas for rask og god dekning av saken. "Mindretallets dissens" smaker litt av ridende rytter til hest, ettersom dissenser som regel blir målbåret av et mindretall.

Ad disputten mellom jusstudent og ikke-anonyme Jan Johansen er kanskje "magefølelse" et galt ord, men forskning utført av professor Gunnar Grendstad ved UiB, viser tydelig at mange av sakene i Høyesterett i perioden 1945-2009 er avsagt under dissens, og at man nok kan gå ut ifra at dommerne i dissensavgjørelser med rom for skjønn påvirkes av sine personlige preferanser/vurderinger. Hva annet kan man forvente når det legges opp til at dommerne skal ta stilling til hva som er "rimelig" osv.?

Takk, takk, Jan Johansen. Det går bra på mine eksamener, så ikke bekymre deg, du. Det var Torstein Eckhoff, et av norsk rettsvitenskaps største genier noensinne, som skrev i sin bok om rettskilder, at dommere ofte tar utgangspunkt i magefølelsen, og forfatter dom for å komme fram til samme resultat.

At du ikke evner eller ønsker å ta dette inn over deg, ei heller svare på noe av substans, får være ditt problem. Men det ser i alle tilfelle ikke ut som om du er den som først og fremst burde etterlyse mer saklig argumentasjon.

Hvorfor uttaler du deg om en rekke ting du åpenbart hverken har greie på, eller forutsetninger for å forstå?

Ps. Til Anders Sondrup: Ditt innlegg tiltredes, selvsagt. Og det var ikke nødvendigvis ordet magefølelse Eckhoff anvendte. Men det er jo heller ikke poenget (noe Jan Johansen overser ganske fullstendig). Poenget er nettopp at dommer gjerne preges av personlige preferanser, og en forutgående rettsfølelse. Det er helst ikke slik at dommere sitter og sorterer momenter, inne på kammerset, inntil konklusjonen med ett åpenbarer seg, som i en litt komplisert matematisk oppgave. Selvsagt blir argumentasjonen ofte styrt, for å komme fram til resultatet og konklusjonen magefølelsen til den enkelte dommer tilsier (og selvsagt etter at han har hørt og fordøyd alle vesentlige momenter i saken).

Regner for øvrig med at retten var satt med tre juridiske fagdommere og fire legmenn, slik at flertallet av de som voterte ikke var jurister en gang. Medfører det riktighet?

Jeg ville vært bekymret for den anonyme "Jussstudent"s eksamener. Retten var satt med tre fagdommere og to legmenn. Dommen i lagmannsretten var enstemmig. Alt dette er forlengst offentlig. Meget pinlig.

Pinlig og pinlig, fru Blom. Jeg synes det er mer betenkelig at en historieprofessor synes faglig refleksjon og fagintern selvkritikk er "pinlig". Jusstudent peker på sentrale utviklingstrekk innenfor dagens postmoderne juss. At juss ikke er endimensjonalt "objektiv" trenger man ikke å være jurist eller jusstudent for å forstå.

Jeg skriver helt tydelig at "bekymret" og "pinlig" handler om at Jusstudent ikke vet hvordan retten var sammensatt, men uten å ha peiling "regner med" hvordan voteringen skjedde. Det finnes for øvrig knapt noe viktigere enn faglig refleksjon og fagintern selvkritikk. Det driver jeg med hver dag.

Dommen (LB-2010-69877) ligger i Lovdatas base, man må logge inn via UiO-nettet for å få tilgang. Det å faktisk lese dommen kan sikkert gi denne diskusjonen et litt høyere presisjonsnivå.

Forøvrig bør opptil flere kjenne sin besøkelsestid. Tingretts- og lagmannsrettsavgjørelser er verken endelige eller skrevet i stein, men er produkter av mennesker av kjøtt og blod. Jeg for min del ville vært mer "bekymret" om Myhre var faglig leder for eksamen ved Det juridiske fakultet. På en annen side er det å spikke fliser og å opptre som verbale møkkaspredere noe dere på HF begynner å bli nokså beryktede for.

På en annen side er det å spikke fliser og å opptre som verbale møkkaspredere noe dere på HF begynner å bli nokså beryktede for.

Tiltredes! Det fakultetet er en vits etter denne saken. Hva skal man med et helt fakultet som ikke har forstått hva universitetsidéen går ut på?

Jeg ville vært bekymret for den anonyme "Jussstudent"s eksamener.

Myhre, jeg skjønner ikke dette behovet ditt for å rette søkelyset mot min person, snarere enn å ta tak i det jeg faktisk sier. Du virker som en akademisk bølle, og både svak og lett gjennomskuelig som sådan. Du har ennå tilgode å drøfte det som faktisk er mitt anliggende: Hvordan dommere kommer fram til resultater. Dette vet du absolutt ingenting om, så da er det ikke så rart at du velger å vri deg unna ved å forsøke å diskreditere den som påpeker det for deg.

Juridiske domsavsigelser er ikke basert på hverken stringent logikk, eller matematiske formler - det går på skjønn. Man skal selvsagt ta hensyn til rettskilder, men utover dette så spiller reelle hensyn (skjønn) inn. Siden du har fulgt så godt med i saken, tilsynelatende, så vet du nok at en rekke fremtredende jurister, inkludert jusprofessorer, mener Nedkvitne har en sak. Det burde være en vekker for deg, men er det opplagt ikke. Dette tilsier at du selv er preget av enten magefølelse i saken, eller er direkte del av det psykososiale arbeidsmiljøet som Nedkvitne engang tilhørte. Du er altså ikke nøytral, men virker partisk.

At retten er satt med tre juridiske fagdommere, men kun to legmmenn, var nytt for meg, men sivilprosess er uansett nær slutten av jusstudiet i Oslo.

At du i stedet for å ta til deg substansiell info, og drøfte denne, velger å kun rette skyts mot min person, og late som om du er i stand til å vurdere, både på tynt grunnlag, og uten tilknytning til det juridiske miljøet, hvordan jeg ligger an til eksamen (som du ikke engang vet hvilken er, eller når avholdes), må være et dårlig forsøk på fleip. Men om du er professor så synes jeg ikke det virker verdig hverken din stilling, eller instituttet du representerer. Hvorfor så aktiv i debatten her, forresten, Myhre?

(Og hvorfor skifter han, altså Jan, sitt navn underveis i tråden her, fra "Jan Johansen" til Jan Eivind Myhre? Ser at debattanten Ehmm lenger oppe påpekte at han gjerne var den samme som var svært aktiv i Magasinsaken "Føydalherrene" - hvilket nå ser ut til å medføre riktighet. Er Jan selv klar over at han har vinglet i forhold til navnet sitt, i tråden her.. ?)

Jeg er den originale "Jan" og har ikke skiftet navn, jeg har brukt Jan på mange artikler på Universitas, og det før noen andre skrev med samme navn som sitt ekte navn. Jeg er hverken "Jan Johansen" eller "Jan Eivind Myhre".

Foreslår at dere heller prøver å holde dere til saken i stedet for å lage konspirasjonsteorier basert på valg av nick.

Beklager Jan, jeg hadde glemt ut din deltagelse i tråden - jeg scrollet ikke hele veien opp. Det virker rimelig tydelig at Jan Johansen skiftet til Jan Eivind Myhre, om du ser på siste innlegget fra ham (før skiftet). Dine innlegg er i en annen tone, og har ingenting med dette å gjøre.

Som du ser må Jan Eivind Myhre føle seg pinlig berørt, ettersom han i all iver etter å bekymre seg for at jeg ikke får A på en eksamen han ikke vet hva går i, glemte at han i forrige innlegg hadde kalt seg Jan Johansen.

(Hva har ellers 'konspirasjonsteorier' med dette å gjøre??)

Jeg vil avslutte med å komme tilbake til saken: Dommere er helt opplagt ikke computere, men mennesker, feilbarlige, og styrt tildels av holdninger og preferanser. Jussen er et fag og et redskap som er ment å hjelpe til med å justere for dette, men vil aldri helt utslette tilstedeværelsen av subjektivitet. Og det var et av mine vesentlige poenger at en rettssak ikke er en komplisert matteformel som skal løses, og hvor man plutselig kommer fram til det eksakte, uimotstridelige og matematisk koherente svaret, men en glorifisert synseprosess. Jeg hadde jammen vært en dårlig og ubevisst jusstudent, om jeg hadde tatt enhver avgjørelse fra en hvilken som helst lagmannsrett, som uimotstridelig og endelig - samme om den er enstemmig eller ikke. En av fordelene med å studere juss - og det blir jo tydelig etter å ha lest denne dommen, såvel som etter samtaler med andre som aldri har studert juss - er nettopp at man vet at to dommer i ene parts favør, slett ikke er noen 100% garanti for at Høyesterett vil opprettholde utfallet. Det er jo også forskjeller i dommene fra Tingretten og Lagmannsretten her.

At enkelte debattanter, som ikke nødvendigvis er upartiske i saken (Myhre tilhører visst samme miljøet som Nedkvitne gjorde, og sogar den klikken som kvittet seg med ham), ønsker at en enstemmig, ikke rettskraftig dom fra Borgarting Lagmannsrett er ensbetydende med eviggyldig og uimotstridelig Sannhet, som ikke kan kritiseres eller til og med reverseres (av Høyesterett), medfører ikke at så blir noe mer av en realitet i dette tilfellet, enn det ellers er.

(Den vinnende part i en hvilken som helst dom fra lagmannsretten, ville nok vist seg å ha en markant tendens til å synes at dommen var fortreffelig, dersom det noensinne ble foretatt en vitenskapelig survey på dette. Hvis man så gikk gjennom surveyen på nytt, med blikk kun på de sakene som ble reversert av Høyesterett, så tror jeg ikke man ville finne signifikant større prosentandel av vinnere fra lagmannsretten, som ikke i første omgang hadde sagt seg såre fornøyd med dommen fra forrige instans, og ment at den var helt korrekt. Sådan er livet. Jeg har tidligere studert litt psykologi forresten, og med glimrende karakter, Myhre, det glemte jeg å nevne. Man roter ikke slik lærdom fra andre fag inn i jussen, men i en mer uformell debatt som den vi har her, så står man mer fritt. Og, hva jussen alene angår: forrige gang jeg forsøkte meg på domsanalyse på en avdelingseksamen på jussen, så fikk jeg karakteren B. Det skal visst etter sigende være noenlunde akseptabelt.. Føles uansett rart å måtte påpeke dette, når man er i selskap med en professor, av alle ting, men eksamenssituasjonen er hverken lik situasjonen når man debatterer i et forum som dette, eller sammenlignbar med dommergjerningen i en konkret rettssak. Herregud, nei, nå får det være nok her. Myhre er uansett beskjemt over at han begikk den navneglippen med Jan Johansen først, noe som heretter kan googles i all framtid, og kommer neppe tilbake med noen flere replikker. Han ble jo ganske grundig avkledd rent argumentasjonsmessig også.)