Studenter versus atombombe
UiO-studenter mobiliserer mot atommaktene – og viser sine medstudenter et postapokalyptisk Oslo.
Hydrogenbomben «Tsar Bomba» på 50 megaton (mT) er det kraftigste atomvåpenet som noensinne er detonert, i en Sovjetisk prøvesprengning i 1961. Det tilsvarer 50 millioner tonn TNT.
Skulle våre russiske naboer finne for godt å slippe en slik antikk bombe over Oslo, kunne vi vinket farvel til det meste mellom Drammen og Gardermoen. Og selv den gang kunne de gjort bomben dobbelt så kraftig.
Det er slike ødeleggende krefter ICAN Blindern (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) mobiliserer mot. Denne våren holder de en møteserie på Universitetet i Oslo, der de gjennom fem seminarer ønsker å opplyse og engasjere sine medstudenter, for å forby atomvåpen.
Kan påvirke internasjonalt
– I første omgang kan studentmassene ha påvirkningskraft i forhold til hva den norske regjering foretar seg internasjonalt, sier leder for ICAN Blindern Lars Gaupset, mastergradsstudent i fred- og konfliktsstudier ved UiO.
Han har tro på at norske studenter kan ha en reell innvirkning på internasjonal våpenpolitikk dersom de engasjerer seg.
– Det har vist seg tidligere, med klasevåpen og landminer, at små nasjoner som Norge kan spille en avgjørende rolle i å få på plass internasjonale konvensjoner. Vi ser for oss at vi kan få til samme type forbud for atomvåpen, men da er det avgjørende med sterkt press opp mot norske myndigheter fra studenter og andre, sier han.
Både USA og Russland har vist seg villige til å ruste ned, og de ser seg tjent med å hindre at atomvåpen spres til flere land. Men Gaupset tror stormaktene vil tviholde på våpnene sine så lenge de kan.
– Vi har en jobb å gjøre i å få atommaktene til å bli med på slik konvensjon – men ikke alle må være med innledningsvis. USA stod lenge utenfor i tilfellet med landminer og klasevåpen, men konvensjonen ble en realitet fordi små nasjoner som Norge stod sammen, og da kom stormaktene med etter hvert.
Utdatert som skremsel
Om enn det var skremselseffekten til atomvåpen som gjorde at den kalde krigen ikke ble fryktelig varm, mener Gaupset at våpnene har spilt ut sin rolle som maktbalanserere.
– Om en tenker på atommakt som avskrekking, tar en for det første utgangspunkt i at trusselen kommer fra stater. Det er et utdatert trusselbilde. Det er langt mer aktuelt at en terrorgruppe får tak i et atomstridshode og bruker det mot en vestlig storby, og de lar seg ikke skremme.
Han tror ingen gryende atommakter vil ha noen offensiv agenda.
– Land som Iran og Nord-Korea vil ha atomvåpen for å beskytte seg, det samme vil NATO. Våpnene har på den måten ingen militær verdi. Det er ingen som ser for seg at Iran vil gå til atomkrig mot USA, det ville være selvmord.
Atombombe over Oslo
ICAN Blindern holdt i går det andre av fem seminarer på universitetet. Der viste de blant annet hvor stor skade forskjellige atombomber ville gjort dersom de ble sluppet over Oslo.
På denne simulatoren kan du selv se hvor stor skade en atombombe vil gjøre på forskjellige byer, deriblant den norske hovedstaden.
Det neste seminaret vil ta sted den 17. mars.
Mikael Lunde












