Slakter deltidsstudiet på PPU
VGS-lærer Ola Buxrud sier han aldri har opplevd noe «så amatørmessig» som deltidsvarianten av PPU.
Det har stormet rundt Praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU) ved Universitetet i Oslo (UiO) den siste tiden. Nå får også deltidsvarianten av studiet gjennomgå.
– Aldri i mitt liv har jeg sett noe så amatørmessig, så dårlig drevet og så pinlig som deltidsstudiet på PPU, sier Ola Buxrud, lærer ved Manglerud videregående skole.
Under en debatt på Chateau Neuf forrige uke, uttrykte Buxrud sine meninger om studiet i klartekst.
Les mer om PPU-saken
– Jeg hadde ikke høye forventninger til PPU. Ryktet rundt på skolene er at det er helt elendig, og kun et nødvendig onde. Likevel hadde jeg ikke ant at det var så ille, sier han.
– Tar det bare fordi vi må
Lærere som ikke har allmennlærerutdanning har ofte kontraktfestet at de må ta PPU ved siden av jobben som lærere. Buxrud sier at det er dette, og ikke faktisk interesse, som gjør at PPU har så mange studenter som de har.
– Det er bare to grunner til at deltidsstudiet i sin nåværende form har overlevd. Den ene er at man er nødt til å ta det. Den andre er at politikerne har glemt oss, sier han.
Han mener at det er nødvendig med en obligatorisk lærerutdanning, men at studiet behøver en kvalitetssikring.
– Vi har meldt fra om problemene med studiet gang på gang, men vi har aldri hørt noe fra ledelsen, sier han.
Både praksisen og den teoretiske undervisningen deltidsstudentene gjennomgår får strykkarakter av Buxrud.
– Det er ikke ILS som gjør lærere til det de er, på godt og vondt, sier han.
–Kjempetrist
Rolf Mikkelsen, undervisningsleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), sier at erfaringene til Buxrud ikke er talende for hele PPU. Han mener det heller må ses på som en enkelthendelse.
– Men det er kjempetrist. Slikt skal ikke skje, og det er klart det skaper stor frustrasjon. En situasjon som dette er ikke ønskverdig i det hele tatt, sier han.
Hallvard Østtveit Barbogen6 kommentarer
"Han mener det heller må ses på som en enkelthendelse."
Begynner å bli mange "enkelthendelser" nå Mikkelsen...
Slutt og unnskyld dere med LPU og slutt å la et knippe flinke studenter måtte bære dere og deres ukultur. Rydd opp og slutt og unnskyld dere!
PPU og ILS er allerede vitser på norske lærerværelser, likeså er enkelte didaktikere ved ILS med, spesielt en i historie, blitt kjendiser blant lærere i skolenorge på bakgrunn av deres manglende kompetanse og til tider rene galskap og manglende kontakt med virkeligheten.
Med tanke på hva ILS og PPU er kjent for blant lektorer i Norge så burde dere begynne å ta til dere kritikken og slutte og late som at alt er bare rosenrødt og flott.
Monopolister har dessverre en tendens til å bli maktarrogante. Politikerne må ingen håpe på (uansett parti). Antall rikspolitikere med mer enn videregående kan vel telles på et par hender. Der er det ingen hjemme når det er tale om utdanning.
Kritikken mot PPU er helt korrekt. Skolen er for viktig til at PPU bør få lov til å fortsette.
Løsningen er enkel: La rektorer få lov til å gi fast ansettelse til kvalifiserte personer uten PPU. Den enkelte rektor bør eksempelvis få vurdere om et hovedfag er mer verdifullt enn et grunnfag + PPU.
Svært mange av studentene på deltidsstudiumet er allerede dyktige lærere som gjør en god jobb i skolen. Jeg er allerede kompetent. Det vet rektor, mine lærerkolleger, elevene og foreldrene. Eneste grunnen til at jeg tar PPU er på grunn av håpløse formaliteter.
Foreløpig resultat er todelt: 1) Jeg har mistet all respekt for pedagogisk utdannelse ved Universitetet i Oslo. 2) Min undervisning blir dårligere i 3 semestere på grunn av at PPU fører til dårligere tid til å gjøre en god lærerjobb.
Joda, for å nyansere. Jeg har lært noe av å prate med andre dyktige lærere, men utbyttet ville vært tilnærmet like stort om det faglige temaet hadde vært fotball...
Kritikken bør nyanseres. Jeg er selv PPUdeltidsstudent på 3. semester, og ser at kritikken fra Buxrud er ekstremt treffende når det gjelder deler av undervisningen. Men jeg har også hatt seminargruppesamlinger (og et fåtall forelesninger) som har vært horisontutvidende og gjort meg til en bedre lærer. Møte og tid til diskusjoner med medstudenter er også en kilde til egen utvikling av lærerkompetanse. Kanskje den viktigste.
Til ILS: - Kjør kollegaveiledning på de som har undervisning på ILS, slik dere oppfordrer oss til. - Sørg for å følge opp, og informere oss studenter om hva dere gjør i etterkant av de mange evalueringene dere får fra oss studente. - Walk the talk - undervis oss slik dere mener vi bør undervise. Med klar kommunikasjon, tydelig vurderingskriterier, god klasseromsledelse etc.
HeleneSa: Those who can do, those who can't teach!
I dette tilfellet gjelder dette ILS.
Å forvente at de skal forsøke på noen måte å implementere selv det enkleste og minste av det de selv sier alle andre skal gjøre (gjerne idealer uten noe rot i virkeligheten, noe som gjør dem umulig å etterfølge) er ren ønsketenkning.
ILS ser på "læreren" som en abstrakt skikkelse. Et slags akademisk tankeeksperiment. Når ILS og andre som dem ser ut til å innbille seg at lærere ikke er mennesker med familier, behov for søvn, fritid og bolig så kommer de fortsette ned den samme gale stien.
Jeg husker jeg satt på forelesninger hvor foreleser sa ting som: "Med lange ferier kan en lage undervisningsopplegg, finne ressurser, reise og lære språk bedre og få masse faglig påfyll!".
Andre sa at en trengte ikke lærebøker for en kunne konstruere egne. Tilbakemelding en og en med hver enkelt elev burde en visst også prøve å få til på ukentlig basis.
K06 var visst også rene mana fra himmelen for lærere. For da kunne de tolke som de selv ville, samtidig skulle en prøve å tolke riktig slik som udir og ILS o.l tolket dem. Rene gjetteleken med andre ord.
Lærere og lærerstudenter er mennesker, det burde ILS forsøke å ta innover seg. Så fort de faktisk forstår det så kan de kanskje få gjort noe med alle problemene de har.
ILS har, så lenge det har bestått, vært kritisert for sitt lavmål. Jeg var selv, etter fullført hovedfag i filosofi, sjokkert over at alminnelig prat, og ikke så rent sjelden, hårreisende ureflektert prat, kunne gjelde for faglighet på et universitet. Året på ILS var en tvangsøvelse for å få et lærersertifikat. I ettertid har det ikke hatt noen betydning for min yrkesutøvelse. Legg det ned! Legg hele fakultetet ned, og innfør en veilederordning i stedet!
