Hvorfor i all verden må dere på død og liv lyse ut stillinger framfor å satse på frilansere? Mange studenter lever dynamiske og nomadiske liv, og har et stort behov for fleksibilitet - noe som bare en frilansstatus egentlig kan gi. Det er da også en veldig tungvint prosess å lyse ut stillinger, vurdere søknader og foreta intervjuer. All arbeidslivsforskning viser også at validiteten i den informasjonen som kommer fram i denne prosessen er veldig lav.

Trur du har misforstått litt av greia med studentforeninger, som Universitas jo også er. Det skal liksom vere ein smule sosialt, og ikkje berre jobb. Løna du får ved å engasjere deg i Universitas er ingen (frilans)journalist verdig. Det sosiale livet er derimot ein årsak til at såpass mange gidder å engasjere seg.

Beklager, jeg trodde i min naivitet at Universitas har som ambisjon å bli en bedre avis, ikke en koseklubb for maktslikkende vaffelspisere.

Eg skal ikkje krangle på at du er naiv eller ikkje. Men ein kan faktisk lage god avis, sjølv om ein også likar vafler. Tru det eller ei.

Har ikke merket så mye til det så langt, for å si det forsiktig. Universitas er neppe så bra at den ikke kan bli bedre. Problemet med for mye vaffelkos er at middelmådighetens konsensus får gode vekstvilkår. Med frilansere får man større diversitet og mindre "husvarm" (mer maktkritisk) journalistikk.

Jeg ser ikke helt gyldigheten i Kvasirs argumenter, og vil gjerne opplyse om et par momenter som kanskje kan bidra til litt oppklaring.

Det er altså ikke slik at Universitas ikke utvikler måten redaksjonen drives på, og ikke tar lærdom av hvordan ting har fungert og ikke fungert. Ha det i mente.

Kvasir ser ikke ut til å vite hvor mange personer og ledd som er involvert i hvert nummer og hvor krevende det er å drive en så stor organisasjon med så mange utgivelser i året. Jeg må nesten minne om at Universitas er en relativt stor avis, den absolutt største av sitt slag i Norge, og så langt har ingen kunnet peke ut større studentaviser i Norden. (Men kom med forslag!) Det er heller ikke slik at profesjonelle frilansere tråkker ned dørterskelen til Universitas, og det er heller ikke målet. Målet er å skape en kritisk, granskende, underholdende og relevant avis av og for studenter i Oslo. Universitas er også en utdannende institusjon innen norsk journalistikk. De som ikke var profesjonelle journalister ved ankomst, er i det minste langt nærmere det målet når de trekker videre inn i landets redaksjoner.

Måten man ansetter journalister, fotografer og sideuttegnere på er et minimum av sikring mot å tilknytte seg en gjeng som ikke føler ansvar og fellesskap. Som faktisk er den viktigste drivkraften bak avisa. Pengene bidrar til et visst frikjøp av de fattige studentenes tid, men vil aldri være nok for noen å leve utelukkende av.

Hva gjelder vaffelkosens fryktelige resultat, som du mener er "middelmådighetens konsensus"... Om du noen sinne har deltatt på redaksjonsmøtene, og dette sier jeg etter å ha jobbet i noen av landets største redaksjoner, vil du få andre steder oppleve mer kritisk og inngående evaluering av et journalistisk produkt.

Det er tull at frilansbruk fører til mer maktkritisk journalistikk. All erfaring tilsier det motsatte: Jo tryggere rammer rundt journalistikken og journalisten, jo større rom for maktkritikk vil også finne sted.

Om du opplever Universitas som maktslikkende, ber jeg deg vennligst lese avisen en gang til.