Det siste året har minst 50 prominente professorer mistet jobben.

2010-09-14

Det iranske parlament har nylig erklært å undersøke det opposisjonen kaller «politisk rensing» av landets universiteter, etter at mange professorer den siste tiden har trukket seg eller mistet jobben i påfallende høy grad. Det melder University World News.

Akademisk erosjon

Hojatoleslam Alireza Salimi, en talsmann for parlamentets utdannings- og forskningskommisjon, sa i en offisiell uttalelse den 6 september:

– Vi har diskutert tilfellene rundt oppsigelsene i forskningskommisjonen, og i et møte med ministeren vil situasjonen bli analysert grundigere. Etter det vil et vedtak bli utarbeidet.

Organisasjonen «International Campain for Human Rights in Iran», basert i New York, kaller uttalelsen et dekke for en omfattende akademisk erosjon gjennom Irans universiteter. De sier minst 50 prominente professorer som støtter under den reformistiske «Grønne bevegelsen» er blitt tvunget inn i tidlig pensjon det siste året.

Med revolusjonen som guide

Tidligere har derimot ikke Mahmoud Ahmadinejad og hans prestestyre vært like diffuse i sine uttalelser. I mars sa Kamran Daneshjou, minister for vitenskap og forskning følgende:

– Universitetet er ikke et sted for akademikere som engasjerer seg i aktivisme mot regimet. Professorer er pålagt å følge revolusjonen som deres guide, selv om det motsier deres forskning, hvis ikke vil de bli avløst.

Saeed Paivandi, professor i sosiologi og ekspert på det Iranske utdanningssystem ved Universitetet i Paris, sier ifølge University World News at oppsigelsene den siste tiden kun er et lite symptom på et mye større problem, nemlig hos de som fortsatt har jobben i behold.

– Professorer i Iran er under enormt politisk press. Ofte sier myndighetene du kan bli i jobben, på betingelsen av at du aldri kritiserer det politiske regime, sier han og legger til:

– Når departementet ikke ville beholde tjenestene til ikke-religiøse professorer, er det administrativt misbruk og tvang av universitetene. Det er ikke universitetene som bestemmer hvem som avsettes, universitetene har ingen autonomi.

Nærmer seg ikke 80-tallets tilstander

Årets oppsigelsestall kan imidlertid ikke måle seg med 1980-tallet, da 40 prosent av professorene ble kastet ut av sine fakulteter.

– De kan ikke gjøre det denne gangen, siden det ikke finnes erstatninger. Men på grunn av professorers innflytelse på studenter, og deres avgjørende rolle innen vitenskap og forskning, er regimets foretrukne metode nettopp å stilne dem, sier Paivandi ifølge University World News.

Axel M.K Hærland