Dette er forståelig nok en stor belastning for Nedkvitne. Men det er UiO som har mest å tape på at denne saken går og går i rettsapparatet (og media) i årevis. Det er som en gjørmebryting uten tidtakning. Uansett utfall: UiO vil ikke komme uskadet fra denne striden.

Det er klart at UiO, og i særdeleshet visse personer i administrasjonen, fremstår i et veldig lite heldig lys som følge av denne saken. Jeg tror de har bestemt seg for å kjøre på mot Nedkvitne uansett av rene vendetta-grunner, i stedet for å gjøre det som er best for Universitetet i Oslo. Det er på dette tidspunkt klart at saken vil gå til Høyesterett, og at saken vil ta flere år. Hver ny rettsrunde vil innebære mer skittentøyvask som er uverdig for universitetet, og saken vil koste skattebetalerne flere millioner kroner som kunne vært bedre anvendt. På den annen side handler dette sikkert om bevisst å trekke ut tiden for å hindre Nedkvitne i å komme tilbake. Når saken endelig blir avgjort vil han snart være pensjonist.

Det eneste riktige nå ville være å inngå forlik med Nedkvitne, gi ham jobben tilbake, etterbetale lønnen, og plassere ham et annet sted enn ved Historisk institutt.

Hvis administrasjonen fortsetter med det personlig vendetta-motiverte stormløpet mot Nedkvitne som direkte skader UiO, kan jeg ikke se annet enn at saken må få konsekvenser for ansettelsesforholdet til andre personer enn Nedkvitne på sikt.

For oss som sitter på sidelinjen i denne saken, er det mest interessant å trekke lærdom av denne skittentøyvasken. Det er en unik mulighet til å se en av Norges mest markante institusjoner i kortene. Jeg liker ikke det jeg ser, men tror de steinene som vil bli vendt i denne prosessen åpner muligheter for å reformere UiO. Jeg sier ikke at det vil bli utfallet, bare at muligheten vil dukke opp dersom noen er villig til å gripe den.

Vi får ønske Nedkvitne lykke til med rettsaken.

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Heia UiO!

Uten selvstendige forskere går UiO til dundas. Å heie på UiO/Staten i denne saken er et yttrykk for dumhet og tenderer til sadisme ved å plage Nedkvitne, som urettmessig har mistet sitt levebrød.

Enig med Nisse her. Slike innlegg som Anne kommer med her viser virkelig hva slags menneskesyn som ligger bak jakten på Nedkvitne. UiO vil tape i Høyesterett, så for å gjøre Annes ord til mine: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Det eneste positive som kommer ut av saken er den økte bevisstheten om betydningen av akademisk frihet og ukulturen ved universitetet (jf. det utmerkede debattmøtet Akademisk forum arrangerte, og reflekterte bidrag bl.a. fra Kristian Gundersen og Jan Frithjof Bernt), og som blir stilt grundig til skue ved hver ny rettsrunde. Heldigvis har også Forskerforbundet innsett alvoret i denne saken. Jeg regner med at det på litt sikt vil bli valgt en ny ledelse og gjennomført visse reformer ved UiO. Det første en ny ledelse bør gjøre er å avvikle stillingen som universitetsdirektør og legge ned hele Institutt for medier og kommunikasjon, som av ubegripelige grunner engasjerer seg voldsomt som heiagjeng for de kreftene som vil den akademiske friheten og universitetskulturen til livs (medier og kommunikasjon er vel knapt noe akademisk fag uansett).

Den siste setningen sier vel det meste om seriøsiteten til debattantene. Den som er uenig med i at Nedkvitne har rett, skal miste både jobben og instituttet! Get a life, og litt bedre forståelse av ytringsfrihet!

Litt sent å begynne å snakke om ytringsfrihet for dere, er det ikke? Trodde aldri ytringsfrihet var noen stor bekymring for dere.

Her er det snakk om hva universitetet skal prioritere og bruke penger på. Jeg foretrekker at vi bruker universitetets penger på ordentlig forskning og ikke postmodernistisk tull.

Ehhh: Universitetet må jo bruke penger på dette, siden det er Nedkvitne som har saksøkt dem...

Tror du misforstår: Jeg mener "medier og kommunikasjon" ikke er noe akademisk fag i utgangspunktet, bare postmodernistisk vissvass, og jeg mener i tillegg instituttet har diskreditert seg selv kraftig gjennom sin kampanjevirksomhet mot Nedkvitne, som virker temmelig uforståelig for en utenforstående (Nedkvitne var middelalderhistoriker, en høyt anerkjent en, ulikt lettvekterne på "medier og kommunikasjon" - det virker urimelig at dette instituttet ved bestyrer og andre engasjerer seg så kraftig for å ta fra en internasjonalt tung forsker fra et helt annet fagfelt levebrødet sitt). Nedkvitne/UiO-saken er den viktigste saken i Norge for den akademiske friheten og universitetskulturen på mange tiår, kanskje noensinne. Hvordan et institutt ved sin valgte ledelse posisjonerer seg i en slik sak er ikke uten betydning når budsjettprioriteringer tas på et senere tidspunkt. Mye tyder på at administrasjonsmenneskene har gapt over for mye, de har fått både Forskerforbundet og de fleste vitenskapelig ansatte inklusive omtrent hele Juridisk fakultet og bare unntatt medier og kommunikasjon, mot seg. Ledelsen ved UiO blir valgt, og vindene kan skifte her.

Når det gjelder pengebruken i UiO-saken så er det jo Nedvitne-motstanderne som har startet denne saken og dermed pengebruken, og som tydeligvis er innstilt på å fortsette å kaste bort penger på å føre sin private vendetta mot Nedkvitne i stedet for å gjøre det eneste riktige og inngå forlik.

Personlig føler jeg at Nedkvitnes oppsigelse har gått utover min utdanning, og er enig i at fagfeltet middelalderhistorie har lidd under denne prosessen.

Teig skriver at ledelsen har fått mot seg mange, "inklusive omtrent hele Juridisk fakultet".Lær deg å telle. Kun tre-fire forskere på et fakultet med over 250 ansatte har uttalt seg negativt. Det er dårligere oppslutning enn det Studentparlamentet har!

Jeg kan også legge til at det har skjedd før at hele institutter har blitt lagt ned ved de store skandinaviske universitetene fordi kulturen der har gått i motsatt retning av det man ønsker ved et universitet (bl.a. på 70-tallet). I den grad det finnes noe ved medier og kommunikasjon som er verdt å beholde ville det selvsagt fint kunne innplasseres under andre HF-institutter. Men hittil tyder mye (hvertfall fra utsiden) på at instituttet står for en sekterisk og autoritær kultur som er fremmed for universitetstradisjonen, og at denne kulturen har stor oppslutning på instituttet.

ROFLMAO @ Teig.

Teig peker på sentrale utviklingstrekk ved dagens universiteter. Jeg tror ikke at den "sekteriske og autoritære kulturen" er noe nytt fenomen, men det har utvilsomt utartet.

Nå får du holde deg på jorda Kveldulf :) Denne saken dreier som om Nedkvitne og at UiO har mobbet denne mann gjennom flere år for hans engasjement for faget. Det er ikke de "hjernedøde" mennesker som skal få råde et universiter. Derfor må Nedkvitne vinne saken over Staten v/UiO, ellers er det et stort tap for både ytringsfriheten og det intelligente samfunn. Håper det blir en klekkelig erstatning og et manifest på udugelighet hos ledelsen ved UiO.

Jeg vil ha Nedkvitne som rektor ved UiO.

Du har gode poenger, Nisse. Jeg er enig i det du skriver, bortsett fra at jeg mener universitetet også under det gamle "professorveldet" hadde en del patologiske trekk. Sosiologen Max Weber skrev en del om dette for over et århundre siden. Han beskrev situasjonen i Tyskland, som den gangen var en ener innenfor de fleste vitenskapene. Akademikere har ansvaret for sin egen arbeidsplass på lik linje med andre yrkesgrupper, men har lenge hatt en usunn konfliktvegring.

Man må kunne tillate seg å ligge og snorske litt på laubærkransen uten at admin-sprirrevippen flyr rundt og forstyrrer med notisblokken sin.

Budskapet herfra er at de som hvilte på sine laurbær og sov i timen selv er medskyldige i "admin-spirrevippens" oppkomst. "Professorveldet" var heller ikke noen søndagsskole. Mange av de patologiske trekkene ved dagens universiteter har en forhistorie som byråkratene alene ikke kan lastes for.

Faktisk noen fornuftige ord fra Kveldulf.

Det er utstrakt mobbing av ansatte ved Universitetet i Oslo, så jeg håper ledelsen får seg en lærepenge.