Og dyrere skal det bli.

2010-03-19

De massive studentdemonstrasjonene The Economist skrev om i forrige uke var symptomatiske: den siste bølgen med økninger i de amerikanske universitetenes skolepenger var mer enn studentene har råd til. Prislappen på de beste universitetsgradene i USA kommer nå opp i svimlende 1,2 millioner kroner.

Nyhetsmagasinet melder om demonstranter som blokkerte motorveier, og atter andre som bar på kister for å symbolisere at overkommelige utdannelser har avgått ved døden.

– Nærmer oss bristepunktet

Sjefen for bistandsordningen ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), Elisabeth Hicks, bekrefter trenden overfor BBC.

– Jeg er redd vi nærmer oss et slags bristepunkt, sier hun.

For å underbygge denne påstanden viser hun til at universitetet, trass i en av landets høyeste semesteravgifter, per dags dato subsidierer hver eneste student med om lag halvparten av de faktiske kostnadene per hode.

– Jeg bekymrer meg for hvor bærekraftig dette er.

Hardest rammet av systemet er de som ender i «the middle income squeeze» – studenter hvis foreldre til sammen tjener rundt 130 000 dollar – hvilket tilsvarer 780 000 norske kroner – i året. De har nemlig ikke økonomien til å takle avgiften på egenhånd, men får heller ikke den nødvendige støtten gjennom bistandsordninger. Samtidig tilhører de et sosialt sjikt hvor det er uaktuelt å ikke ta en høyere utdannelse.

– Ingen bør være blakke fordi de valgte å gå på college, har Barack Obama uttalt.

Det synes med andre ord ikke som om det mangler på festtalevilje til å bedre finansieringen av de amerikanske gradene. Og med god grunn:

– Man forventer at flere og flere mennesker vil ønske akademiske kvalifikasjoner for å lykkes. Dette bør være en sak av høyeste prioritet for regjeringen, sier Elisabeth Hicks ved MIT.

30 prosents økning

Samtidig melder The Economist om en offentlig praksis som gjør vondt verre. I minst 39 amerikanske delstater har lokalregjeringene redusert skolepengestøtten. I California meldes det om skolepengeøkninger på 30 prosent ved offentlige universiteter, og kutt i opptak. Samtlige av de såkalte Ivy League-eliteuniversitetene øker sine satser i skoleåret 2010-2011.

Ikke alle studenter tar imidlertid til barrikadene av den grunn. Studenten Marsida Tirana erkjenner at hennes generasjon vil stå overfor enorme gjeldssummer etter endt utdanning, men at det like fullt er enda skumlere å skulle stå uten en grad.

– Det er urettferdig, sier hun til BBC.

– Men livet er urettferdig.

Emil Flatø