– Kan skyldes at profesjonsstudiene er mannsdominerte, sier sosiolog.

2009-10-26

Over halvparten av mennene som fullførte en femårig mastergrad i studieåret 2007 til 2008 gjorde dette innen seks år etter at de begynte å studere. Andelen er på 53 prosent blant menn, mot 39 prosent hos kvinner. Dette kommer fram i nye tall fra Statistisk Sentralbyrå nye om gjennomstrømning i høyere utdanning.

Marianne Nordli Hansen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, tror en av grunnene til at menn fullfører raskere enn kvinner kan være at profesjonsutdanningene, hvor flest studenter gjennomfører studiene, er mannsdominerte.

– Mye avhenger av hvilket studium det er snakk om. Profesjonsutdanningene er mer mannsdominerte. I tillegg er de mer strukturerte, og følelsen av å tilhøre et kull er større. Dette kan virke mer motiverende for å gjennomføre studiene. De som har valgt å ta mer åpne studier, som for eksempel kunsthistorie, planlegger ikke nødvendigvis å fullføre en femårig grad. Flere kan for eksempel ta et enkelt emne fordi de trenger akkurat den kunnskapen, sier hun til Universitas.no.

– Bekrefter sosiale skiller

Selv om menn er raskere ute med å fullføre mastergraden var det dobbelt så mange kvinner som menn som fullførte en lavere grad i 2007 og 2008.

– Dette er ikke overraskende. I årevis har vi sett at kvinner lykkes i utdanningssystemet, sier Nordli Hansen.

Hun mener at det mest oppsiktsvekkende som kommer fram i statistikken, er tallene som viser forskjeller i gjennomføringsgrad basert på hvilken utdanning studentenes foreldre har.

– Tallene som viser gjennomføringsgrad blant studenter som har foreldre med høyere utdanning forblir på det samme høye nivået, mens tallene som viser gjennomføringsgrad blant studenter med lavt utdannede foreldre forblir lave. Dette bekrefter for så vidt det som kommer fram om sosiale forskjeller i artikkelen «Faller kort fra stammen» som Universitas trykket i forrige uke, sier hun.

Økning på ti år

Av i alt 37 600 studenter som begynte å studere i 1997, var det 14 800 studenter som ikke fullførte en grad, altså omtrent to av fem studenter. Ti år tidligere var det færre som tok fatt på en høyere utdanning, men flere som fullførte. For dem som startet studiene i 1987 sto 35 prosent uten en fullført grad i løpet av ti år. For dem som startet i 1997 var det 39 prosent som ikke fullførte, en økning på nesten fem prosent.

– Et viktig moment for hvorfor en så stor andel av dem som startet studiene i 1987 ikke fullførte en grad, er nok at arbeidsmarkedet var veldig dårlig fram til midten av 1990-tallet. Man må ha et alternativ til studiene, og det å fullføre graden blir mindre tiltrekkende når arbeidsmarkedet er dårlig. Hvorfor færre fullførte av dem som begynte i 1997, kan skyldes at oppbyggingen av gradene har blitt mer kompleks, og at det å ta høyere utdanning gjerne oppleves som dyrt. Sosiale forskjeller spiller sannsynligvis også inn her, sier Nordli Hansen.

Christine Skogen Nyhagen