; "JOBBER MINDRE DELTID: Studenter jobber mindre deltid ved siden av studiene etter at Kvalitetsreformen ble innført, viser en ny rapport fra forskere ved Universitetet i Oslo. Arkivfoto: Jo Straube")
JOBBER MINDRE DELTID: Studenter jobber mindre deltid ved siden av studiene etter at Kvalitetsreformen ble innført, viser en ny rapport fra forskere ved Universitetet i Oslo. Arkivfoto: Jo Straube
Studenter jobber mindre deltid
Kvalitetsreformen får skylda.
Studenter jobber mindre deltid ved siden av studiene i dag enn de gjorde før Kvalitetsreformen ble innført. Det viser en rapporten «Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt?» som er utarbeidet av forskerne Arne Mastekaasa og Mina V. Grindland ved UiO og som ble offentliggjort denne uken i tidsskriftet «Søkelys på arbeidslivet».
Kvalitetsreformen, som ble innført ved norske universitet og høgskoler i 2003 for å gjenreise heltidsstudenten, har lenge blitt kritisert for å ikke oppnå sin målsetning. I november 2007 skrev Universitas at kun to av fem studenter var heltidsstudenter. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå tok 28,7 prosent av programstudentene ved Universitetet i Oslo (UiO) et fullt studieår tilsvarende 60 studiepoeng i 2006. Kun 12 prosent av enkeltemnestudentene tok 60 studiepoeng eller mer. Heine Skipenes, daværende leder i Studentparlamentet i Oslo, uttalte at deltidsarbeid kunne være ødeleggende for mange studenter.
- Intensjonen bak Kvalitetsreformen
Nå viser det seg altså at det kan være nytt håp for heltidsstudenten.
Ina Tandberg, leder for Studentenes Landsforbund (Stl), er imidlertid avventende og påpeker at andre undersøkelser som nylig har blitt foretatt, har vist motsatte resultater.
- Helt klare svar får vi først når Levekårsundersøkelsen foreligger i 2011. Men hvis resultatene fra denne rapporten stemmer, er det selvfølgelig bra at studentene bruker mindre tid på jobbing og mer tid på studier. Det var jo intensjonen bak Kvalitetsreformen. Spørsmålet er hvordan studentene får penger til livets opphold. Disse resultatene betyr ikke på noen måte at studiestøtten strekker til, sier Tandberg til Universitas.no.
Klart trendbrudd
Mari Helén Varøy, leder for Studentparlamentet i Oslo, er også overrasket over at den nye rapporten til Mastekaasa og Grindland strider mot andre undersøkelser som har blitt gjort de siste årene.
- Det at studentene jobber ved siden av studiene er ikke nødvendigvis negativt. Hovedgrunnen til at mange jobber deltid, er fordi boligprisene øker og studiestøtten er for lav. Vi forventer at regjeringen vil utvide studiestøtten til 11 måneder de neste fire årene. Men selv når dette blir gjennomført, er ikke studiestøtten høy nok til å få hjulene til å gå rundt, sier hun.
Varøy mener at deltidsjobbing ved siden av studiene ofte er ønskelig for CV-bygging.
- En liten deltidsjobb hvor du arbeider et par dager i uka eller i helgene, trenger ikke gå utover studieprogresjonen. Det er viktig for mange å ha en relevant jobb ved siden av studiene eller å engasjere seg i studentforeninger eller studentpolitikk. Dette gjør deg også mer attraktiv i arbeidsgivernes øyne, sier hun.
Mer undervisning = mindre arbeid?
I rapporten skriver Mastekaasa og Grindland at det oppsto et klart trendbrudd rundt 2002 og 2003, som har ført til at studentene jobber mindre ved siden av studiene. Forskerne antar at dette i hvert fall delvis er en konsekvens av Kvalitetsreformen.
De kan ikke fastslå sikkert hvilke sider ved Kvalitetsreformen som har hatt betydning for trendbruddet. Men de har funnet forskjeller mellom lavere og høyere grads studenter, og universitets- og høgskolestudenter. Mastekaasa og Grindland mener at mye tyder på at reformens forandringer i undervisning og studieopplegg, har spilt inn.
De antar at reformtiltak som mer obligatorisk undervisning kan ha vært mer omfattende for lavere grads enn for høyere grads studenter. Dette kan være en del av grunnen til at det har vært en større nedgang i inntektsgivende arbeid blant lavere grads studenter.
Ina Tandberg tror at et hardere arbeidsmarked etter finanskrisen også kan ha spilt en stor rolle i at studentene jobber mindre deltid enn tidligere.
- Det kan være vanskeligere for studenter å få en deltidsjobb nå enn før. Kvalitetsreformen har dessuten ført til økte arbeidskrav på mange studier, med flere oppgaveinnleveringer i semesteret. For eksempel er det omfattende arbeidskrav på sykepleier- og lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo, med obligatorisk praksis.
Sosial bakgrunn viktig
Mastekaasa og Grindland har også undersøkt om utviklingen i arbeidsinntekter er forskjellig, avhengig av studentenes sosiale bakgrunn. Endringene ser ut til å være større blant høgskolestudenter som har foreldre med høy utdanning og inntekt. Tidligere forskning har vist at barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status er mer forsiktige med å ta opp lån, og jobber mer utenom studiene.
I rapporten har Mastekaasa og Grindland forsket på universitets- og høgskolestudenters forventede inntekt mellom 1996 og 2005, med utgangspunkt i foreldrenes utdanningsnivå. Resultatene for de to studentgruppene er i stor grad like. Studenter med foreldre som har utdanning på videregående nivå har de høyeste inntektene, og studenter med foreldre som har lang høyere utdanning, har de laveste inntektene. Studenter med foreldre som har utdanning på grunnskolenivå faller midt mellom.
Betydningen av foreldres inntekt har tidligere blitt lite studert i norsk forskning, skriver de i rapporten.
2 kommentarer
Min jobb tok totalt yver heile studiene. Eg er liksomstudent no. Sikkert kasta ut av alle fagi mine av di eg ikkje hev vore tilstades.
Jeg er forsinket i min utdanning pga. at jeg antageligvis jobbet for mye under min mastergrad. Det gjorde at jeg strøk i noen av mine fag. Mye pga. at man har ikke tid å gjøre like god innsats i alle fag når man MÅ jobbe i tillegg til studier. Jeg har jobbet hele tiden under studiene på deltid, men når man er på masternivå så var sparepengene slutt (brukt opp i løpet av bachelor) og i tillegg så tillater ikke masternivået at man kan jobbe i tillegg til studiene -mye pga. innføring av kvalitetsreformen med mange innleveringer, midtsemester eksamener osv. Men for å klare de daglige utgiftene og "høy" husleie så måtte jeg jobbe, stipend og lån holder virkelig ikke. Jeg har ikke rike foreldre som kan betale for meg. I tillegg var jeg helt utbrent etter to år med fulltidsstudier og deltidsjobbing. Nå er det ca. 1 år siden jeg skulle vært ferdig med mine studier og jeg tar nå 60% studie i høst og 40% i vår, deltid nå for ikke å bli utbrent. Gleder meg til å få lønn for strevet og ikke leve på minimumsnivå der man får dårlig samvittighet av å kjøpe mat i kantina en gang i måneden fordi det hadde vært billigere å ta med som resten av måneden.
Etterpåklokskap sier nok at jeg burde jobbet og spart opp penger etter bachelor, for da å slippe å jobbe i tillegg til studiene på masternivå.
Samtidig ønsker man å ta del i samme aktiviteter og ferier som venner som har tatt kun videregående eller kun bachelor, men ikke kan være med på fordi lån/stipend ikke rekker til noe utenom mat, forsikring, månedskort, husleie, strøm, internett og en sjelden reise hjem (2 ganger i året). Og da ønsker man ikke å studere i årevis. Om man gjør det, så er vennene ferdig med å reise, gjøre morsomme helgeturer og være med på morsomme aktiviter.. Man går glipp av en del ting. Alt fordi man virkelig ikke har råd til noen ting utenom de daglige utgifter.
En student får ca. 20% av det en gjennomsnittsarbeider i Norge lever av. Hva sier det om livskvalitet og muligheter til å delta på vanlige aktiviteter og mulighet til å bo normalt. Boligmarkedet for studenter er helt elendig, bare prøv å finne grei bolig ved studiestart i en av typiske studiestedene når man konkurrerer også med de som jobber og ikke er student. Jeg fikk ikke studentbolig, søkte om det og de prioriterer første års studenter (altså bachelor).
Kvalitetsreformen har ført til økt arbeidsmengde gjennom semestrene til den enkelte student, mindre mulighet til å jobbe (semestrene er lengre), og dette fører igjen til mindre fleksibilitet til den enkelte. De som har rik familie og større oppsparte midler er de som kan klare seg uten deltidsjobb og dermed har vært vinnerene av kvalitetsreformen. Jeg som er helt avhengig av Lånekassens penger har vært den store taperen og sitter nå med et uferdig vitnemål og ingen oppsparte midler og et stort studielån, i tillegg til lav livskvalitet gjennom de siste årene i form av at jeg har levd på et minimum og har måttet sagt nei et utall av ganger til å være med på billige aktiviteter på fritiden.
Mer studier, mindre arbeid er ikke nødvendigvis positivt for alle...
Jeg gleder meg virkelig til neste sommer, aldri mer fattig student... OG jeg må si at jeg angrer ikke på at jeg har tatt min utdanning. Ville ikke vært uten master da dette er veldig gode kunnskaper å ha. Bare synd at man må leve så dårlig i flere år for å få denne.
