Lidenskap i Leningrad
FOTO: Silje Eide
Hvem: Jon–Roar Bjørkvold, avtroppende professor i musikkvitenskap
Studerte: – Mellomfag russisk, mellomfag engelsk, magistergrad i musikkvitenskap.
Når: –1963 til 1969
Studiegjeld: – Nedbetalt, men det tok mange år.
– Det er vel to ting jeg angrer på ved min tid som student, sier Jon–Roar Bjørkvold.
– Det ene er at jeg forserte litt for mye. Jeg tok forberedende i latin på ett semester, og engelsk mellomfag på et år, der andre brukte minst halvannet på hver. På den måten gikk jeg litt glipp av det sosiale spillet. Jeg følte meg nok litt som en fremmed fugl. Jeg var fra arbeiderklassen, født på Torshov, og bare det å lese var et privilegium for meg. Det andre er at jeg valgte engelsk, eller rettere sagt grunnen til at jeg valgte engelsk, nemlig fordi det var det jeg kunne best fra skolen. Ved å velge noe jeg kunne fra før av fikk jeg ikke på langt nær så mye ut av det som for eksempel russisken. Jeg tror det er viktig for studenter å kunne følge magefølelsen når det kommer til studievalg, på tross av hva som blir enklest og mest konvensjonelt. Da jeg kombinerte russisk og musikkvitenskap, var det mange som synes det var helt fjernt.
Da han som en del av et norsk–sovjetisk kulturutvekslingsprogram dro til Leningrad for å studere i 1968, var det imidlertid mer som virket fjernt. Hyblene var knøttsmå og fagnivået enormt.
– Det var enten piano eller flygel på alle rom, men rommene var så små at jeg måtte sitte på sengen å spille. Men å kunne ha lærere som kjente Shostakovich, og i det hele tatt gå i de korridorene der, det var sterkt.
Med gode russiskkunnskaper og stipend utbetalt i dollar klarte den unge studenten seg imidlertid godt. Hans russiske medstudenter behandlet han godt, ikke bare fordi han kom fra landet som avlet Hamsun og Grieg, men også fordi hans abonnement på Arbeiderbladet gav et sjeldent utblikk fra den sovjetske sensuren.
– Jeg oversatte artiklene om hvordan russerne marsjerte inn i Praha og om Martin Luther King Jr.s død, mimrer Bjørkvold.
En annen faktor til hans trivsel var nok at han ikke var alene på reisen. Hans kone kom med til Russland etter en stund.
– Vi giftet oss to dager før jeg reiste. Jeg visste at russerne ikke ville slippe henne inn hvis vi ikke var gift, så det var nøye timet. Men det var jo lidenskap med i bildet også.
