2012-02-08

HVEM: Gísli Örn Garðarsson

STUDERTE: Vesteuropakunnskap ved UiO, Teaterhøgskolen i Reykjavik

NÅR: 1994–1996 og 1997–2001

AKTUELL MED: «Forvandlingen» ved Nationaltheatret

Hva har de gjort feil? I går, under premieren av Rocky Horror Show, var Betong stappfull. 600 rumper på seter. I dag har 20 forhåndsbestilt. Hvordan skal de få dekket leie av lydanlegg, de proffe skuespillerne Gísli ved overmot hyret inn, annonsen i Dagbladet? Den største teaterfadesen i Oslo i 1996 er et faktum.

– Det var egentlig perfekt! Å begynne med et sånt schmell har lært meg masse. Det var en god utdanning jeg fikk av universitetet, sier Gísli Örn Garðarsson.

Nå er han tilbake i studiebyen som teaterstjerne med Nick Cave på vennelista og Hollywood-storfilm på CV-en. Ikke for å si «se hvem som ler nå», men for å gjenforenes med det Oslo han er så glad i.

Oppsetningen av Kafkas Forvandlingen går for fulle hus på Nathionalteatret. Gísli har regi og spiller Gregor, sønnen som våkner opp som insekt og støtes vekk av familien. Men Gísli planla aldri å bli skuespiller. Det var en spøk i studietida som staket ut kursen for resten av livet hans.

Gísli sitter alene i hybelen i Marieboesgate, i et skeivt hus som det egentlig ikke er lov å bo i, som en ensom Gregor på værelset sitt.

– Jeg var alltid litt sjenert. Aldri den typen som går og sjekker opp damer.

Så en dag blir han med jusstudentene han bor med i kollektivet på lesesalen. På veggen henger det en lapp: «Bli med i Justeatret!». Romkameratene melder ham på som en spøk, uten å si ifra.

– De ringte fra teatret, sa «du er med om du kan møte i morgen». Så for å ta spøken helt ut, latet jeg som at jeg var jusstudent og dukket opp.

Det var en sosial velsignelse og et studiemessig selvmord.

– Det var det sosiale i teatret som fikk meg til å bli hekta. Vi tulla mye, sto på en scene og drakk oss fulle. Det var en befrielse.

Men det kostet. Teatret fikk Gísli til å glemme studiene, ja, til å glemme å melde seg til eksamen i det hele tatt.

– Så jeg troppet opp på kontoret for å trygle om de ville la meg ta den likevel. Jeg grein, til og med! Sa at alt var knust om hun ikke lot meg ta den. Men hun var hard. Så jeg måtte betale hele studielånet selv.

Han ble først med i justeatret, deretter teaterforeninga på Studentersamfundet. Etter forestillingene dro de ut til hele byen sovnet og restauranten på Hotel Savoy våknet. Der latet de som de var gjester for å få gratis frokost.

– Ble det noe lettere med sjekkinga?

– Nei, jeg vil nok alltid være dårlig på det. Om det er business, går jeg rett på sak, men sånn «Hei, jeg er Gísli, hvem er du?» ... Det er jeg ikke flink til.

– Du kan ringe Nick Cave direkte og spørre om han vil skrive musikk til stykket ditt, men du tør ikke prate med dama i baren?

– Ja. Det er lettere hvis Nick Cave sier nei enn hvis en dame i Bokcaféen sier nei.

Nylig dro han tilbake til betongklumpen på Majorstua, der han har så gode minner fra tida med Teater Neuf.

– Teater Neuf ... Heter det dét fortsatt? sier han, plutselig tankefull.

– Jeg tror faktisk jeg starta Teater Neuf, hvis jeg tenker meg om. Så det finnes fortsatt?

Studentteateret hadde nemlig ligget i brakk i flere år da Gísli sammen med Ane Skumsvold relanserte det under navnet det har i dag. Samme året satte de opp katastroferevyen nevnt innledningsvis.

Som seg hør og bør, meldte hele teatergjengen seg til Teaterhøgskolen.

– Jeg mente jo at sjansene var gode. Alle i Neuf peppa hverandre opp, vi sa «nå får de et problem, de kommer jo til å ville ha alle 16!» Men jeg kom jo ikke videre til andre runde engang.

– Og de andre?

– Ingen kom inn.

Nå, derimot, skamroses Gísli, blant annet av BBC, for å trekke unge folk til teatret. Kanskje har det med den fysiske spenningen i stykkene hans å gjøre. Gjennom hele Forvandlingen henger Gísli etter fingertuppene sju meter over scenegulvet.

–Hva gjør du etter forestillingen for at ikke musklene skal bli helt kake?

– Egentlig bør jeg tøye ut. Men det jeg gjør er å ta en kald øl. Sånn sett er ingenting forandret siden studietida.

Jørgen Brynhildsvoll • Skjalg Bøhmer Vold (foto)