;)
Frihetsproblemer
«Jeg tilbragte halvparten av tida sittende på gulvet.»
HVEM: Trine Skei Grande
STUDERTE: Sosialøkonomi, historie og statsvitenskap
NÅR: 1988–1992, Universitetet i Trondheim og UiO
AKTUELL SOM: Leder av Venstre.
– Om jeg var vill og gal? Det håper jeg da at jeg er enda!
Trine Skei Grande vugger på kontorstolen. På oppslagstavla over skrivebordet hennes på Stortinget henger lag på lag med utklipp, bilder og takkekort.
– Dette er min favoritt, ler hun og peker på et avisutklipp med et klønete sitat av Jonas Gahr Støre.
Det var aldri drømmen å bli venstreleder. Planen var en lærerkarriere. Etter et år med sosialøkonomi i Trondheim, dro nord-trønderen til Oslo for mellomfag i statsvitenskap og grunnfag i historie. 20 år senere mangler hun fortsatt noen studiepoeng på cand.mag.-graden. En typisk politikerutdanning, kaller hun det selv.
– Den gangen tok HF og SV inn alle søkere med bestått videregående skole. Kullene var overfylte. Jeg tilbragte halvparten av forelesningstida sittende på gulvet i auditoriet. Vi som studerte historie på Blindern på begynnelsen av nittitallet var allikevel heldige. Som siste generasjon ble vi forelest av de gamle kjempene, som Wyller og Sejersted. Det var fantastisk fordi disse mennene selv hadde spilt en rolle i historien de beskrev.
Det var ikke bare historieforelesningene som bød på store opplevelser for den unge Skei Grande.
– Studielånet blr utbetalt for et halvt år av gangen. Jeg husker godt da jeg fikk det første utbetalingen på 22 000 kroner. Det var sinnsykt mange penger. Jeg tok dem med hjem og hadde dem i en skuff en natt før jeg satte dem inn i banken, bare for å kjenne på følelsen av å ha dem liggende.
Men selv ikke 22 000 kroner varer for alltid, skulle det vise seg.
– På slutten av semesteret hadde jeg selvsagt dårlig råd. En gang jeg gikk gjennom Oslo S passerte jeg en mann som spiste pølse i lompe. Lukten satte meg helt ut. Det var varm mat! Med kjøtt! Jeg måtte nesten følge etter ham, så eksotisk føltes det.
På visse områder kunne allikevel tilværelsen by på for mye av det gode for en liberal student.
– Vi hadde en veldig stor frihet. Større enn dagens studenter, tror jeg. Det var en frihet som var veldig krevende, og det var ikke alle som taklet den like godt.
Hun innrømmer villig at hun tilhørte sistnevnte gruppe.
– Jeg liker egentlig bare å lese morsomme bøker, jeg, ikke stortingsmeldinger eller pensum. Da jeg studerte ble det hvert semester en brå overgang fra holdningen «nå er det så lenge til eksamen at det ikke er noen vits i å lese», til «nå er det så kort tid til eksamen at det ikke er noen vits i å lese». Det jeg brukte tid på var jo Unge venstre.
– Hva vet du nå som du gjerne skulle visst da du studerte?
– Jeg skulle nok vært litt flittigere på universitetet, selv om prioriteringene jeg gjorde den gangen har ført meg dit jeg er i dag. Og så at historie var det faget som ville bli mest relevant for jobben min. Statsvitenskap var nyttig, men historie er essensielt for å forstå politikk og ideologi. Det er dessuten det faget som har gitt meg mest glede i livet.
Astrid Karstensen • Ketil Blom (foto)
