En dannelsesreise
HVEM: Eskil Vogt
STUDERTE: Idéhistorie, kunsthistorie og litteraturvitenskap
NÅR: 1993–2000
AKTUELL MED: Manusforfatter av Oslo 31. august
;)
Ikke alt på Blindern ble helt som forventet for manusforfatter av filmen Oslo 31. august, som har premiere i dag. Eskil Vogt har aldri hatt mye til overs for idrett, og han hadde forventet at universitetet skulle være befolket av likesinnede. Da den ferske idéhistoriestudenten sammen med sine medstudenter hadde bestemt seg for dato for linjefest, utbrøt imidlertid en av studentene:
– Men da er det jo landskamp!
Festen ble selvsagt forskjøvet, og illusjonen om idrettsfri sone brast.
Men Eskil sluttet ikke av den grunn. Etter syv år satt han igjen med grunnfag i idéhistorie og kunsthistorie, i tillegg til et påbegynt hovedfag i litteraturvitenskap.
– Det var kulturinteressen som styrte studievalget, og jeg valgte de klassiske dannelsesfagene. Jo mindre matnyttig, dess bedre, ler Eskil.
– Kunsthistorie var det jeg likte minst. Det innebar altfor mye pugging av årstall og epoker. Da foretrakk jeg heller å fordype meg i teorier og tankesett, slik man gjør i litteraturvitenskap og idéhistorie.
Det ble ikke bare dannelse på Eskil. Jenta han stadig vekslet blikk med på lesesalen, dukket også opp på Cinemateket, der Eskil tilbrakte flere kvelder i uka.
– Etter gjensidig klossete tilnærming kom vi omsider i snakk, forteller Eskil.
Etter hvert ble de også sammen, noe de fortsatt er femten år etter at de først traff hverandre, og i fjor fikk de til og med en sønn.
Vogt stiftet også andre bekjentskaper i løpet av tiden på Blindern. Turboneger-gitarist Knut Schreiner og forfatter Bjarte Breiteig er noen av dem. Men en stor vennekrets fra Oslo-området sørget for at Vogt ikke deltok på så mange studentaktiviteter.
– Det ble få pub-til-pub-runder på meg. En gang var jeg med i en filmklubb, men det viste seg fort at halvparten var der først og fremst for å treffe nye folk, og ikke på grunn av noen stor filminteresse.
Men selv om det er over ti år siden Eskil sluttet på Blindern, identifiserer han seg fortsatt med studentlivsstilen.
– Det å jobbe selvstendig og fordype seg i stoff er noe jeg setter stor pris på og har stor nytte av som manusforfatter.
Også som manusforfatter har Vogt tatt med seg deler av Blindern-livet. Karakterene i filmen Reprise er inspirert av miljøet på Blindern, og én av detaljene i filmen er hentet fra Eskils egen studietid.
– Måten Kari på avstand tolker Erik og Philip som homofile fordi de kler seg penere enn de andre på HF, har jeg selv blitt utsatt for.
Tiden på Blindern ble avsluttet da Eskil avbrøt hovedfag i litteraturvitenskap for å realisere barndomsdrømmen på den nasjonale franske filmskolen La fémis.
– Noen ganger tenker jeg at hvis jeg hadde fortsatt innen akademia, så kunne jeg endt opp som Hans Olav Brenners skikkelse Thomas i Oslo, 31. august, en litteraturviter som har en grei stilling innen akademia der han delvis kan forske på det som interesserer ham. Kanskje ikke den verste skjebnen, egentlig.eirik.omvik@universitas.no
