HVEM: Libe Rieber-Mohn

STUDERTE: Jus og sosiologi

NÅR: 1986–1992

AKTUELL MED: Bystyrekandidat for Oslo Ap

2011-08-24

– En professor sa til meg en gang at hvis du i det hele tatt greier å komme deg gjennom sosiologistudiet, så er det en prestasjon i seg selv.

Libe Rieber Mohn, bystyrekandidat og Oslo Ap’s store håp ved kommunevalget i september, forteller om en studietid dårlig tilpasset de svakere sjeler. Med lite annen obligatorisk undervisning enn én eksamen hvert tredje-fjerde semester, kunne en lett få trøbbel med både lever og lånekasse.

– Du kunne gjøre hva du ville, egentlig. For eksempel var det mye lettere å feste, for du måtte ikke opp neste dag. Det var ingen som etterlyste deg, akkurat!

Libe blotter hele sin rieberske tanngard og ler godt. Etter antall latterkuler å dømme, har hun neppe hatt noen traumatisk studietid.

– Alt fløyt på en måte mer den gangen, sier hun.

Like mye fløyt det ikke ved studielivets spede start, på Juridisk fakultet i Oslo.

1988 var intet hvileår for den 22 år gamle Bøler-jenta. Ikke bare var hun nyslått jusstudent – hun var også leder av Oslo AUF, medlem av bystyret i Oslo, og deltidskonsulent i kultur- og vitenskapsdepartementet. Samme år toppet hun likeså godt det hele ved å nedkomme med sitt første barn. Noe måtte nedprioriteres.

– Det jusstudiet var ikke noen stor suksess, altså. Poengene jeg mente var relevante, var sjelden relevante på jussen. Jeg hadde nok en ganske annen tilnærming til rettferdighetsbegrepet enn den som rådet der nede, sier hun.

Men da Libe byttet studium til sosiologi på Blindern året etter, skjønte hun umiddelbart at hun hadde truffet blink.

– Jeg hadde aldri vært spesielt flink på skolen, men da jeg begynte på sosiologen fikk jeg det plutselig ordentlig til. Sosiologi ble mitt fag, på sett og vis.

Politikk, sosiologi, familieliv og konsulentvirksomhet krevde en svært strukturert Libe. Men i de ukentlige kollokviene på Frederikke på Blindern kunne det lett skli litt ut.

– Vi hadde kollokvie til vi hadde drukket så mye øl at det ikke var noen kollokvie mer.

Ja, for på begynnelsen av 90-tallet var det andre boller på Frederikke. Da kollokviegruppen trengte hjelp til å lære seg kvantitativ metode, stilte for eksempel medstudent Harald Eia opp.

– Han var morsom ellers, men veldig seriøs i metodeundervisningen sin, forteller hun.

Dagene bestod imidlertid ikke bare av øl og gratis underholdning fra gryende nasjonalkomikere i kantina. Med 7000 kroner i månedelige barnehageutgifter, samt en boligrente på 18 prosent, hendte det at desperasjonen meldte seg hos politikerspiren.

– Jeg husker at jeg og mannen min bytta på å rappe doruller på SV-fakultetet. Da kneip det skikkelig, altså.

Libe og mannen Rune Bjerke, nåværende sjef i DnbNor, hadde også andre triks i ermet.

– Den gangen brukte man sjekkhefte, skjønner du. Da kunne man liksom skrive sjekker uten dekning når kassa var tom.

Tia Karlsen • Hans Hval (foto)