;)
Horer og høneplukk
HVEM: Vegard Larsen
STUDERTE: Sosialantropologi, kunsthistorie og filmvitenskap ved Universitetet i Oslo (2003–2008)
AKTUELL: Programleder i «Filmbonanza» på NRK.
«Det var noen jenter der som aldri var til stede, og som vi trodde var prostituerte.»
– Jeg har ikke den barten her til vanlig, altså. Jeg har grodd den for å skremme sjefen min nå før Oscar-sendingen.
En bartete Vegard Larsen lener seg faretruende på et antikvarisk filmkamera. Vi befinner oss i en av NRKs evinnelige korridorer, i ferd med å forevige programlederen i «Filmbonanza».
Selv om det er hektiske tider i redaksjonen, virker Larsen bemerkelsesverdig glad og harmonisk. Ja, så godt trives han faktisk når det flagrer på toppen, at han i sin tid søkte seg til Kaospilot-studiet i Århus.
– Da jeg ikke kom inn der, måtte jeg nesten bare begynne på universitetet. Og da ble det tilfeldigvis sosialantropologi, som kanskje er det største jallafaget på Blindern.
Det ble ingen langvarig affære.
– Jeg syntes alltid det var ganske kjedelig å studere fordi ting tar for lang tid. Man må jo følge forelesninger i et halvt år for å få ta eksamen. Hele studieprosessen var for lite resultatorientert for meg.
Da han etter første semester fikk jobb som journalist i Universitas, ble studiene umiddelbart fortrengt til fordel for febrilsk pressearbeid. Endelig fikk Larsen den nærheten til egenproduksjon han søkte.
– Da jeg begynte i Universitas kunne jeg ikke skrive i det hele tatt. Jeg var helt amøbe. Den eneste grunnen til at jeg fikk jobben var fordi de hvert år tar inn sånne wildcards som ikke kan skrive.
Amøbe eller ikke – tre semestre og flerfoldige avisutgaver senere ble den unge Larsen hanket inn som redaksjonsassistent i Dagbladet. Men til tross for den gjeve tittelen fortsatte han å bo spartansk på en ettroms i Bjølsen studentby. Det syntes han for øvrig var godt egnet som sosialantropologisk studie.
– Det var noen jenter der som aldri var til stede, og som vi trodde var prostituerte. I tillegg bodde det ei ugandisk jente der, som en gang sånn i ett-tiden på natten sto og plukket ei høne på kjøkkenet. Eller har jeg bare lest det her?
Skillet mellom fiksjon og virkelighet blir med ett litt uklart for Larsen.
– Hun lagde i hvert fall mat veldig seint.
For å kunne fortsette å bo på Bjølsen, fortsatte han å ta tipoengsemner ved siden av journalistjobbingen. En eksamen her og en eksamen der, og han fikk bli.
– Var det virkelig så fint å bo der?
– Nei, det var bare lathet. Jeg jobbet jo døgnet rundt i Dagbladet. Det var vel det jeg drev med – øl og jobbing.
Dét var en øvelse han kjente godt til fra Universitas-tiden.
– Vi var veldig opptatt av at journalister visstnok var mye på bar for å få eksklusive nyheter, så vi prøvde å leve ut den myten der før vi ble journalister selv.
Likevel betegner han studietid sin som skuffende konservativ.
– Alltid når man leser bøker eller ser filmer om universitetet, så ser det mye råere ut enn det faktisk er. Det var veldig lite studentopprør og action generelt egentlig. Så den der romantiseringen av studietiden som noe vilt, den opplevde i hvert fall ikke jeg.
