Lubben, liten og tøff i trynet
HVEM: Ellen Horn STUDERTE: Skuespill på Statens Teaterhøgskole (daværende Teaterskolen) NÅR: 1972-1975 AKTUELL MED: Regissørdebutant med stykket Soloppgang i Riga.
– Jeg var nok litt for eplesunn for den skolen, som flommet over av eksentriske kunstnertyper. Det var liksom lagt opp til at man skulle komme for sent, være i bakrus, og ha nervesammenbrudd, sier Riksteaterets direktør Ellen Horn.
Vi treffer Horn på Riksteaterets kontorer i Nydalen. Hun er åpenbart en travel dame, med en tett agenda, og mange tanker i hodet. Mellom to møter har hun allikevel funnet tid til å la tankene vandre førti år tilbake i tid, til tiden på Teaterhøgskolen i Oslo.
At skuespilleryrket ikke er noen dans på roser, er noe Horn fikk erfare allerede i studietiden.
– Teaterskolen tok hele livet vårt. Vi var der døgnet rundt, på godt og vondt, og fikk veldig lite tid til å gjøre andre ting. Skolen innprentet i oss at dersom vi ville bli skuespillere, så var det teater det skulle gå i, non stop døgnet rundt, sier Horn.
Horn forteller at hun hadde problemer med å finne seg til rette på skolen, og at det knallharde regimet gikk på selvtilliten løs.
– Det var en veldig hard skole, og man kunne fort bli veldig selvopptatt, deprimert og isolert. Enkelte av lærerne var helt rabiat strenge, og det ble mye gråting, hyling, usikkerhet og fortvilelse som nesten ikke var til å bære, sier Horn.
Spesielt godt husker hun sin første øvelse med fektelæreren, en gammel militær ved navn Madtsen.
– Treningen vi fikk var en sjokkartet opplevelse for en lubben, liten, alminnelig pike fra Tønsberg, sier Horn.
– Du traff din første mann under studietiden?
– Ja, jeg møtte ham under en oppsetning av Klaban Klovn i Frognerparken i 1973. Vi giftet oss samme år. Jeg var nok veldig på jakt etter et fotfeste, fordi det var så voldsomt for meg å gå på teaterhøyskolen, sier Horn.
Siden hun ble uteksaminert i 1975 har Horn erfart at en skuespillerutdanning kan brukes til langt mer enn å spille skuespill.
På begynnelsen av nittitallet la hun Harlequin-masken på hylla og tiltrådte som sjef for Nationateateret, som på den tiden befant seg i en svært presset økonomisk situasjon.
Hun lyktes så godt med å bringe Nationaltheaterets økonomi på fote at hun i 2000 ble utnevnt til kulturminister i Jens Stoltenbergs første regjering. Siden gikk veien til Riksteateret, som hun har ledet siden 2005.
Verdien av å ta sjansen på å gjøre ting man egentlig ikke tror man kan, er noe Horn lærte allerede på opptaksprøven til Teaterskolen.
– Opptaksprøven var en veldig spesiell erfaring. Da jeg ble spurt om det var noe spesielt jeg ønsket å vise, som jeg kunne, så sa jeg at jeg kunne stå på hendene, selv om jeg aldri hadde gjort det i hele mitt liv. Men jeg kastet meg opp, og der sto jeg på hendene gitt!
– Jeg lærte at det lønner seg å være litt tøffere i trynet enn man egentlig er, sier Horn.
Horn mener hun har hatt stor nytte av skuespillerutdanningen gjennom hele sin karriere.
– Skuespill handler om å forstå, tolke og formilde følelser, og det handler om kommunikasjon. Det er ferdigheter som kommer godt med i mange yrker, både som regissør, leder og politiker, avslutter Horn.
Magnus Løvold (tekst og foto)
