Maner til studentopprør
HVEM: Hanne Nabintu Herland STUDERTE: Religionshistorie ved Universitetet i Oslo NÅR: 1987–1992 AKTUELL MED: Boka Alarm! – Tanker om en kultur i krise
«Kan den studenten som har lagd så mye bråk på instituttet vennligst reise seg opp?»
Professor Jens Braarvik tok seg tid til å avspore fra religionshistorien han egentlig skulle snakke om denne dagen omkring 1990. Hanne Nabintu Herland vet hvem han sikter til; hun hadde kritisert de «middelmådige» sekretærene ved instituttkontoret for å ikke ha orden på noe som helst. Hun reiser seg...
Herland har alltid vært en opprører. I den offentlige debatten har hun gjort seg bemerket med kontroversielle holdninger om samfunnsutviklingen. Og det hele begynte med et kultursjokk i 1987. Misjonærdatteren flyttet fra kostskolen i Zaïre (nåværende Kongo) til religionsstudier på Blindern. Med bare 19 år på bakbeina ble overgangen brå.
– Jeg syntes det var veldig lite gjestmildt her. Nordmenn virket på meg som om de ikke var interessert i utlandet, som om de ikke interesserte seg for hvordan andre lever.
På mange måter var hun en «utlending». Det tok flere år før hun sluttet å tenke på engelsk. Og hennes første stevnemøte ble en øyeåpner. Kjønnsrollene var noen ganske andre her.
– Jeg stilte selvfølgelig uten penger, for jeg tok det som en selvfølge at han skulle betale. Det ble et skikkelig sjokk da regningen kom, og han bare:«225, takk!». Han gjorde et stort nummer ut av det etterpå.
Slikt ville hun ikke finne seg i.
– Jeg dumpet fyren på sekundet. Politisk og sosial likestilling har jeg alltid vært for, men i dag virker det nesten som at kvinnen skal bli mann. Jeg slår et slag for at kvinnen kan stå på kjøkkenet igjen og være sensuell og yppig også i parforholdet. To år inn i et forhold har man jo knapt sex lenger.
Etter en stund, og særlig etter at Herland meldte seg inn i festkomiteen ved Det humanistiske fakultet, løsnet det heldigvis sosialt. Hun var ikke lenger så fremmed. Dermed kunne også hun gjøre seg noen tanker om våre nye landsmenn.
– Jeg jobbet sammen med en afrikaner som alltid var forsinket. En gang kom han et kvarter for sent, da spurte jeg ham: «Hva er det som feiler deg’a?». Han snudde seg mot meg og sa jeg var en rasist.
Som vanlig lot ikke Herland seg kue.
– Hvis man kritiserer innflyttere er man liksom automatisk rasist. Må jeg takle at han kommer fra en annen kultur hvor man snakker stygt til kvinner? Nei, det må jeg ikke, for nå er han i Norge.
... «Jeg vil bare applaudere deg, for jeg tror at du er aller siste rest av sekstiåtteropprøret. I dag gjør ingen opprør mot noen ting,» sa professoren.
Den dagen for 20 år siden fikk Hanne Nabintu Herland skryt for å protestere. Nå vil hun at du som student skal følge hennes eksempel.
– Det er på tide med et nytt studentopprør på Universitetet i Oslo. Jeg har skikkelig tro på de som kommer etter meg, det er så mye i omløp, men de blir kneblet av sneverheten blant de kulturradikale. I kampen mot meningstrangheten i norsk akademia stiller jeg meg først i rekken.
Emil FlatøEn kommentar
Dette synes jeg ikke var kontroversielt nok. Hva med sannhetene om opprinnelsen til psykologien? Det er på tide med et opprør ja. Er det noen som vet hvordan psykologien startet? Det hele er bare manipulerende. Det finnes ikke en eneste god grunn til at psykologien eksisterer som en "vitenskap". Det er ingen vitenskap når psyche betyr sjel og halvparten av "psykologer" benekter sjel.Da handler det om kontroll av atferd. Hele psykologien er en eneste stor ateisme som degraderer mennesket til en maskin. Dette gjøres ved å tære ned menneskets sjel ved bruk av læren om evolusjon og at vi er et resultat av egeninteresse. 27 % av alle psykologistudenter har psykiske lidelser fordi det er en unaturlig vitenskap. Kanskje tar jeg feil? Men vi må ikke glemme å sette litt spørsmålstegn ved ting! Dette er så kontroversielt idag at jeg velger å ikke skrive navnet mitt.
