;)
FOTO: Mari Lund Haanshus
Morderen
HVEM:Kjell Ola Dahl STUDERTE: Cand. mag fra Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI. NÅR: 1977 til 1979 og 1984 til 1986 AKTUELL MED: Kriminalromanen Kvinnen i plast
Klokka er halv fem om natta. Kjell er halvfull og på vei hjem fra en jente. Det har vært fest på Sogn studentby. Han praier en drosje. Men sjåføren i kassebilen som kommer like bak, ser ikke at drosjen bremser. Han suser rett inn i den. En fontene av glass spruter ut av vinduet på drosjen. Blodet siler fra hodet til kassebilsjåføren. Politiet kommer. Lett fortumlet tar Kjell bussen hjem til Manglerud.
– Jeg burde ikke praiet den drosjen, sier forfatter Kjell Ola Dahl over 30 år senere. Han ser oppriktig lei seg ut. Så ler han. Kassebilsjåføren kom jo til hektene igjen. Dessuten var det sjåførens feil. Eller?
Ovenstående beretning er det Dahl husker best fra festingen i studietiden. Ellers minnes han enorme auditorier med haugevis av studenter. I møtet med disse opptrådte han stille og forsiktig.
– Jeg satt alltid bakerst i auditoriet, og gjorde ikke så mye av meg. Jeg følte meg fremmed, sier han.
Og kjærester var mangelvare.
– Jeg ble så sjenert i selskap med jenter.
Det sier han i hvert fall. Andre forklaringer motstrider imidlertid dette. Dahl hadde nemlig slengbukser og spanske boots. Han var aktiv i AKP (ml), hvor han lærte å tåle kritikk og å argumentere godt. Dessuten var han musikalsk.
– Jeg spilte gitar i ska-bandet Knuste Knær, avslører han.
Det kom aldri lenger enn til garasjen. Men massiv festing i Dahls to første semestre ved Universitetet i Oslo (UiO), fikk ham til å avbryte studiene for å loffe rundt i Nord- og Sør-Amerika i ett år, før han fortsatte studiene.
– Vi forfattere er ikke bare én ting, sier han.
Det glitrer lurt i øynene til Dahl. I hans nyeste kriminalroman arresteres en kvinne for kokainbruk. Senere blir hun funnet uten klær, drept og rullet i plast. Fant han inspirasjon til slike miljøskildringer på BI og Blindern?
Godt mulig. Narkotika og sex opptrer også i universitetskretser, mener Dahl.
– I dag finnes knapt et menneske som ikke har røyka en rev, sier han.
Det er heller ikke umulig at en og annen morder holder til på Blindern, skal vi tro denne mannen.
– På anatomisk institutt parteres lik i undervisningen. Så der er det ingen sak å slippe unna med mord, sier han.
Dahl minnes en tidlig morgen på åttitallet, da noe av det mest forunderlige i hans tid ved UiO fant sted.
Klokka er 0800. Kjell har nettopp skiftet lyspærer i fysikkbygget på Blindern. Han jobber i driftsavdelingen ved UiO. Han er på vei ut døra. Plutselig ser han rett inn i øynene på en elg, som har forvillet seg inn på campus. Elgen stirrer tilbake. I det øyeblikket kjenner Kjell seg veldig fremmedgjort.
– Så du skjøt den og parterte den på anatomisk institutt?
– Nei det rakk jeg ikke.
Kanskje snakker han sant.
Mari Lund Haanshus (tekst og foto)
