HVEM: Geir Helljesen STUDERTE: Blant annet statsvitenskap grunnfag ved Universitetet i Oslo NÅR: 1961-67 AKTUELL MED: Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden

2009-11-25

Med engasjement og et aktivt kroppsspråk fyrer jeg av første spørsmål: – Var utdannelsen din like sexy som utjevningsmandat?

Helljesen responderer med latter og svarer ganske så kontant:

– Utjevningsmandatene kom jo først i 1989.

Geir Helljesen hadde alltid likt å skrive stil, så han fant tidlig ut at det var journalist han ville bli. Statsvitenskap er et fint supplement, tenkte han, og begynte derfor ved Universitetet i Oslo høsten 1961.

– Der var det puslete forhold i motsetning til i dag. Undervisningen foregikk jo i to forskjellige villaer, i Tidemandsgate og Fritznersgate. Men det var et tett og trivelig miljø. Og det var veldig gode forelesere, forteller Helljesen ivrig mens han ramser opp en hel rekke navn. Blant annet Tertit Aasland, Ulf Torgersen og Jens Christoffersen.

Jeg ser for meg Helljesen i sitt tredimensjonale studio, omgitt av søyler og grafer og farger. Han flakser med sitt energiske kroppsspråk.

– De satte ting inn i sammenheng og kom med anekdoter. En kommende journalist satte jo selvfølgelig pris på dette, forteller Helljesen.

Han karakteriserer seg selv som en iherdig student og var ivrig etter å lese og lære. Sånn var det å studere på 60-tallet. Man studerte ikke for å ha det gøy. Men Helljesen klarte å legge fra seg boka av og til, da.

– Jeg drev mye med idrett, jeg gikk på skøyter på Frogner og jogget i Nordmarka. Og på lørdager hendte det at jeg gikk på konditoriet i Bygdøy Allé. Der kjøpte jeg kake og kaffe, mens jeg så på Kvitt eller Dobbelt. Ja, var ikke det flott?

Kvitt eller dobbelt var et kunnskapsrikt program der Helljesen fikk testa konkurranseinstinktet sitt. Siden det ikke var vanlig å ha TV tidlig på 60-tallet, ble det TV-titting på konditoriet.

Men etter kort tid forlot han skøytene, Nordmarka og konditoriet, og dro tilbake til regnbyen sin. I Bergen begynte han på mellomfag i historie og tok hovedfag i engelsk ved universitetet. Og Helljesen ramser opp en rekke gode forelesere igjen. Rolf Danielsen, Ida Blom og Alf Kaartvedt.

– Var du sånn: «Kjæmpespænændæ, kjæmpespænænde. Og DER! Kaartvedt satte Helljesen TO karakterer opp. Helljesen kom derfor inn!»? Altså, har du alltid vært like engasjert og hatt et aktivt kroppsspråk?

– Det kom mer etter hvert egentlig. Man har jo en formidlerrolle i journalistikken – da er det naturlig å bruke både hode, kropp og sjel. Jeg har alltid likt å dele med andre. Hvis noen kunne dra nytte av det jeg hadde lært, så er jo det veldig fint.

– Hva var det hipt å gå med på den tida da du var student? Hadde du rosa blazer da også?

– Hehe. Nei. Hva hadde jeg? Jeg hadde absolutt ikke rosa blazer. Det var egentlig ingen kleskode. Men jeg husker Frederikke var nokså ny da jeg begynte på Blindern. Der gikk vi og spiste, og så var det jo tilstelning der på lørdager med dans.

– Oj! Var det det! Møtte du noen Oslo-piger da kanskje?

– Det var nok noen jenter der. Men jeg var ingen festløve. Jeg hadde en god tilværelse på andre måter, jeg. Med studier og sport. Jenter var ingen primærfunksjon.

Liv Rønnaug Bjerke Lilleåsen